Kultur

Tønes: – Kommer ikke utenom Bibelen

Frank Tønnesen, bedre kjent som Tønes, tilbragte så mye tid på bedehuset i ungdommen, at det ville vært umulig å ikke fortsette å forholde seg til historiene fra Bibelen.

Bilde 1 av 2

Artisten, gitaristen og låtskriveren fra i Hauge i Dalane i Sokndal, lengst sør i Rogaland, har siden albumdebuten i 1996, festet et stadig sterkere grep rundt norske musikkelskere med sin mollstemte musikk, og sine ­underfundige tekster på dialekt om livet. På en ny EP, Ikkje mogna, med fem låter, ønsker han å ta ting litt ned. Det kan være sunt å minne seg selv om hvor man kommer fra, mener 44-åringen.

– Jeg har aldri jaget etter å bli populær, bare spredt det jeg har hatt på hjertet til stadig flere. På den nye plata er musikken litt enklere, og tekstene litt mer ­alvorlige enn humoristiske. Kanskje mer lik den jeg egentlig ­ er: En landsens gutt vokst opp med nærhet til naturen og bede­huset.

LES MER: Innspilt kristen musikk fra 1890-tallet

Har festet seg

Historiene fra Bibelen har festa seg, ingen tvil om det, sier mannen som har vunnet tre Spellemannpriser. Den siste i viseklassen fra 2015 for albumet Sån av salve (2012), som av Dagsavisens anmelder ble tolket som en historie om den fortapte sønn som vendte hjem til faderhuset, med flust av bibelske referanser i tekstene.

På den nye EP-en handler låten «Motellblues» om et nitrist overnattingssted, hvor et nytestamente føyer seg inn i rekken av andre kjedelige og nedstøvede ting.

– Betyr det at du er blitt mindre opptatt av bibelske historier?

– Nei. Jeg tyr stadig til Skriften, jeg. Bibelhistoriene gjorde inntrykk på forskjellige måter, og de har festet seg. Mitt første øvingslokale var på bedehuset. Derfor er det ikke så rart jeg innimellom lager sanger basert på det jeg opplevde der. Er man først interessert i tekster, er Bibelen nesten ikke til å komme utenom. Så får folk tolke tekstene som de vil.

– Hva i Bibelen har satt tydeligst spor hos deg?

– Først og fremst Jesus sin kompromissløse kjærlighet. Det er jo der vi mennesker svikter gang etter gang. Bibelen er full av flotte, mystiske, merkelige, men også enkelte uforståelige, fortellinger.

– I hvilken grad tror du på bibelhistoriene?

– Jeg har ikke mistet all tro, nei. Slett ikke. Enkelte ting i ­Bibelen blir også viktigere med årene.

– Hva da?

– At det fins håp, og at det er en mening også i det vi ikke kan se. Samtidig er det vanskelig å forstå hvordan en urettferdig verden, hvor mange har det så vondt, kan være en del av Guds plan.

LES MER: Kent som messemusikk

Berørt av Dylan

På den nye EP-en er «Våkna ny» en oversatt låt av John Darnielle, også kjent som The Mountain Goats.

– Han er en av de artistene som har inspirert meg mest. Albumet The Life is the World to Come fra 2009, er utrolig bra. Og det er fullt av bibelske tekster. Det gjelder også flere av sangene til andre forbilder som ­Leonard Cohen, Nick Cave og Bob Dylan. Sistnevntes «Believe in You» fra Slow Train Coming, er en sterk sang som rører meg på en helt spesiell måte, uten at jeg føler jeg trenger å være enig i alt som synges.

Tønes bruker ofte seg selv som utgangspunkt for tekstene sine. Han håper andre vil kjenne seg igjen i dem.

– Det er jo hos meg alt er samlet opp. Jeg skriver ned ting jeg ser, hører og husker hele tiden: På datamaskinen, papirbiter, eller hva jeg måtte ha for hånden. Så titter jeg på det av og til, og skriver en låt om det.

– Hva vil du med sangene dine?

– Jeg prøver å få folk til å stoppe­ opp, høre etter, og tenke. Kanskje overraske dem med noe de ikke har tenkt på. Ta dem litt på senga, med både humor, ­galskap og alvor. Få dem til å le litt.

– Hva gjør låtskrivningen med deg?

– Låtene starter som regel med en lek med ord, setninger­ og melodier. Det gjør at jeg ­kobler av, det gir en frihets­følelse. Siden tekstene som ­regel handler om meg, er det klart de også får meg til å tenke litt mer på akkurat den opplevelsen ­eller følelsen sangen handler om.

LES MER: Fra gospel til jazzpop

Ensomhet

På den nye EP-en, som gis ut i dag, handler tekstene­
mye om savn og ensomhet.

– Ensomhet er for meg både noe av det fineste og det verste jeg kan tenke meg. Jeg jobber mye alene, jeg kjører mye bil alene og jeg bor på landet. Selv om jeg også har gode folk rundt meg, gjør ikke det nødvendigvis at tekstene blir noe lystigere.

– Hvorfor dveler du ved det triste?

– Ja, si det. I notatene jeg skrev før jeg begynte å jobbe med albumet som kommer til høsten står det: Skriv noe l­ysere. Noe fint. Noe godt og flott. Det har jeg gjort: Selv om musikken fremdeles er rolig og melankolsk, finnes det en del lys i tekstene. Det blir lysere, sier Tønes.

Med så mange lydmessige muligheter, ja fristelser, som fins i et studio, er Tønes glad den nye EP-en ble slik den ble.

– Det var deilig å gjøre ting enkelt og intimt igjen. Jeg ­begynte å bli litt lei rock’n roll-delen av meg.

Tønes gir Frode Strømstad, Emil Nikolaisen, Anne Lise Frøkedal, og Bård Ingebrigtsen som skrudde lyden, deres del av æren.

– Vi var flere om å lage det litt ensomme inntrykket vi snaket om, ler Tønes.

– Hva blir det neste?

– Flere konserter. Og flere nye låter. Fremdeles kan jeg savne å være elektriker, men savnet blir stadig sjeldnere.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur