Tirsdag leder han Barokkanerne og sangsolister i barokk-julekonsert i Gamle Aker kirke.
– Heinrich Schütz var sterkt inspirert av den varme, italienske barokkstillen og kombinerte impulser fra Gabrieli og Monteverdi inn i tysk-protestantisk tradisjon. Fra Gabrieli hentet han ideen om å plassere sangere og musikere rundt omkring i kirkene, for å skape datidens surround-effkt. Og han var sterkt opptatt av Monteverdis måte å bringe operagrep inn i den liturgiske musikken. Solistene har rollefigurer og har en scenisk oppgave i tillegg til sangen, forteller Lawrence-King.
Rytmeseksjon
Han fremhever Schütz' evne til musikalsk historiefortelling – og hans bruk av continuo-gruppe (harpe, orgel og lutt) sammenligner han med rytmeseksjonen i en jazzgruppe.
– Det som gjør Schütz musikk interessant 400 år etter at den ble skapt, er først og frem er engasjerende og tidløs fortellerkunst gjennom musikk – og hans spennende og dynamiske rytmikk. Til sammen har det sterk appell, han inviterer vår visuelle forestillingsevne inn i musikken – og da klarer han å hente ut de sterke følelsene, mener tidligmusikk-eksperten.
LES MER: Kirkemusikk tar gull
Heinrich Schütz' musikk vektlegger også kampen mellom det gode og det vonde.
– Høyresiden var den gode, derfor kaller vi det «right hand». Spennet mellom godt og vondt kommer klart til uttrykk – også i plasseringen av rollene på den «snille» og «slemme» siden i kirkerommet. Og den gode siden vinner – det er tross alt julehøytid, sier han.
Operaaktig
Konserten er et Magnifikat (Marias lovsang etter bebudelsen), satt sammen av musikk av Heinrich Schütz, og hans to læremestre Claudio Monteverdi og Giovanni Gabrieli.
– Maria uttrykker glede på vegne av menneskeheten – over det gode som skal komme og redde menneskeheten. Både hun og engelen synger – og spiller, nært opp mot en operaforestilling. Andrew Lawrence-King spiller selv harpe, og leder rytmeseksjonen i «bandet».
– Jeg dirigerer ikke, men har en viktig rolle som harpespiller i det rytmiske – som var det viktigste elementet hos Schütz for å understreke og forsterke den musikalske fortellingen, sier han.
