Film

Tett på Idas sykdom

Dokumentarfilmfestivalen i Volda vil drøfte de etiske valgene filmskapere gjør når de eksponerer ­enkeltpersoners psykiske lidelser.

Regissør August Hansen fikk omkring 100 timer uredigert film av Ida, som har diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse.

Det ble til filmen Idas dagbok, som nå vises på dokumentarfilmfestivalen i Volda. Psykisk helse er tema for 6 av 70 filmer i årets program. Filmen er produsert av Indiefilm, som har tre filmer på festivalen, som er den 19. i rekken og åpner i dag.

Egne opptak

– Ida kom til oss for fem år siden med sin historie, som hun selv hadde filmet gjennom flere år. Idas dagbok er et filmportrett der vi kommer tett på hennes sykehistorie, forteller regissøren.

LES OGSÅ: Ateist får støtte til film om bønn

Filmen handler om hennes diagnose, som er emosjonelt ustabil personlighet, og en tøff bakgrunn med blant annet selvskading.

– Vi har villet gjøre det til en film om å leve – og de utfordringene det innebærer for oss alle, sier Hansen.

I historien om en ung jentes psykiske problemer ender det likevel opp i et håp.

– Jeg har ikke vært så opptatt av årsaksforhold, men vil formidle hvordan en slik livssituasjon faktisk oppleves.

LES OGSÅ: Arabisk film gir nyttig innsikt

Ingen solskinnshistorie

Hansen forklarer at Idas motivasjon har vært å vise andre hva hun har slitt med.

– Filmen viser også at det er en vei videre. Ida har hatt en veldig positiv utvikling gjennom de fem årene vi har hatt kontakt, forteller regissøren.

August Hansen har unngått å antyde lettvinte løsninger, og filmen har ingen klassisk happy ending.

– Dette er ingen solskinnshistorie med enkle løsninger, men det ligger et tydelig håp gjennom Idas sterke historie, sier Hansen, som mener det er fint at festivalen i Volda trekker dokumentarfilmen inn i et større, samfunnsmessig perspektiv.

– Film er et sterkt emosjonelt medium som kan bidra til holdningsendringer. Underveis har det vært viktig å ha kontakt med profesjonelle aktører i helsevesenet, folk som er i kontakt med mennesker som Ida. Det er viktig at de har en sterk bevissthet om å se menneskene, og ikke bare diagnosene, sier Hansen.

Han gleder seg over at Sigmund Freud-universitetet i Wien vil bruke filmen i undervisningen om Borderline-diagnosen.

LES OGSÅ: Eit stort steg for norsk film

Sette dagsorden

– Vi har en ambisjon om å vise hvor sterkt virkemiddel dokumentarfilm kan være. Vi samles ikke bare for å dyrke vår egen sjanger, men for å sette viktige ting på dagsorden, sier Guro Sollie Hansebakken, som er festivalleder for Dokumentarfilmfestivalen i Volda.

– I tillegg til filmvisninger vil vi løfte frem og drøfte de etiske valgene man gjør gjennom sterk eksponering av enkeltpersoner, som det nødvendigvis blir i filmer om folks psykiske lidelser – og deres møter med helsevesenet, sier festivalsjefen som trekker frem islam og kjønnsidentitet som et annet viktig tema under festivalen.

Hun understreker at dokumentarfilmfestivalen tar mål av seg til å bli noe mer enn en innadvendt nisjefestival, men et møtested for mennesker fra høyst ulike miljøer. Festivalen, som er Norges største dokumentarfilmfestival, er basert utelukkende på frivillig engasjement.

– To hundre ivrige filmentusiaster gjør festivalen mulig – og skaper en helt spesiell stemning som har gjort disse dagene til et årlig høydepunkt i studentmiljøet i Volda, forteller festivalleder Guro Sollie Hansebakken.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film