Teolog, høgskoleprofessor og forfatter Paul Leer-Salvesen har lest første bind av Karl Ove Knausgårds Min Kamp, og føler for å si sin forfatterkollega noen sannhetens ord. Det gjør han i et debattinnlegg i Fedrelandsvennen. Knausgårds seksbindsverk på 2.500 sider om sitt eget liv fra oppvekst til bleieskiftarbeid har skapt stor diskusjon og medieoppmerksomhet.
LES OGSÅ: Frykter viraken ville ha slukt ham
Etiske dilemmaer. Leer-Salvesen forteller til Vårt Land at han har fått en strøm av henvendelser etter at han skrev innlegget.
Jeg er forfatter selv, er aktiv i samfunnsdebatten og etter å ha lest Knausgård hadde jeg lyst til å si noe om det etiske i dette, sier han.
Leer-Salvesen refser Knausgård for å framstille en av lærerne sine som ond, hvordan han skildrer sin fars og farmors liv og for å framstille nåværende og tidligere samboere så detaljert at det «nærmer seg ren offentlig avkledning». Som figur i en roman har man ingen tilsvarsrett, understreker Leer-Salvesen.
Mener du at Knausgård går over grensen i sin bruk av ytringsfriheten?
Nei, det mener jeg ikke. Jeg mener at ytringsfriheten er viktig. Det er ikke ulovlig å skrive slik Knausgård gjør. Men jeg forbeholder meg retten til å kalle det umoralsk.
LES OGSÅ: Forlagenes stalltips
Viktige ventiler. «Utleverer en seg selv, utleverer en samtidig andre. Selvsagt! Og da hører de etiske spørsmålene om hvordan det gjøres hjemme i mottakelsen og kritikken av prosjektet», skriver Leer-Salvesen. Teologen kaller det også «mangel på historisk bevissthet og litterær medfølelse» å kalle verket Min Kamp.
Leer-Salvesen mener at forfatter Jan Kjærstad «åpnet noen viktige ventiler» da han kritiserte kritikerne for å applaudere Knausgård i konsensus. Selv mener han at litteraturkritikerne har tatt for lett på de etiske dilemmaene i seksbindsverket.
Flere tusen sider om livet som småbarnsfar blir for detaljert kost for Leer-Salvesen. «Hvorfor bryr han meg med det? Hvorfor skal jeg så langt inn i det intimt trivielle i jakten på en eventuell kunstnerisk opplevelse?» spør han.
Etiske krav. Trenger vi ikke litteratur som den Knausgård leverer?
Jeg mener vi også må kunne stille etiske krav til en forfatter som skriver skjønnlitterært. Det er farlig hvis vi melder kunst, film og bøker ut av den etiske debatten.
