Styrker 
troen med
 samtaler om tvil

Da Tom Arne Møllerbråten var i 20-årene, ble tvilen på Gud såpass sterk at han trodde han ville miste troen. Senere har ­perioder med tvil, angst og ­depresjon satt troen på nye prøver. I undervisning, og samtaler med elevene,­ på Sagavoll folkehøgskole, har han i 15 år brukt det som ­utgangspunkt for et tema han har fått høre at mange elever­ ikke tidligere har våget eller ­villet snakke om.

Nå har Møllerbråten samlet elevenes historier og sine egne erfaringer i boka Tro under tvil. Tanker fra en kristen skeptiker.

– Jeg ønsker å møte elevene med ærlighet om både livet og troen. Min erfaring er at mange tviler på troen fordi de tviler på seg selv: Om de «tror nok», om de er «ordentlige kristne». Selv setter jeg ord på tvilen fordi jeg gjerne vil tro. Målet er å skape en tro hos elevene som holder, ikke bare her på folkehøyskolen, men gjennom livene deres, sier Møllerbråten.

[ LES INNLEGGET HANS PÅ VERDIDEBATT.NO ]

Uvant med tvil

Siste undervisningsdag før juleferien treffer Vårt Land Møllerbråten og seks elever på Sagavoll folkehøyskole for å snakke om troen og tvilen som de har hatt på timeplanen.

– Kristne fra forskjellige ­menigheter har som oftest sagt til meg at det har vært helt greit å tvile. Likevel har jeg ofte hatt inntrykk av at de ikke helt har ment det. Jeg satt i hvert fall ofte igjen med en følelse av at det var meg det var noe galt med, sier Elisabeth Førland (20) fra Vennesla. Hun tilhører Den norske kirke.

Jenny Nilsen (19) fra Sandefjord vokste opp i Pinsebevegelsen. Hun har også vært aktiv i DELK (Det Evangelisk-lutherske kirkesamfunn).

– I pinsemiljøet mitt ble det ikke snakket så mye om tvil. Jeg savnet det egentlig ikke, fordi jeg har følt meg trygg på den troen jeg har vokste opp med. Derfor ble det litt uvant å snakke om tvil her på Sagavoll. Uansett tror jeg det har vært sunt for meg å tenke nøyere gjennom hva troen min innebærer, sier Jenny.

Fasit i hånda

Vetle Reinholdt Johansen (19) fra Stavern er misjonærbarn. Etter at familien ­flyttet til Stavern da han var 10 år, har han gått mest i lokallaget til Kristen Idrettskontakt 
(KRIK).

– Min tvil har oftest blitt sådd av voksne forkynnere, fordi de gjerne har virket så sikre i troen. Nærmest som om de har fasiten i hånden. Noen ganger har det fått meg til å føle at jeg ikke er god nok som kristen. Åpne samtaler om tvil og tro har vært mye mer oppbyggelig. Nå er tvilen blitt en del av troen min. Jeg får være den jeg er, sier Vetle.

– Jeg tror forholdet til tro i stor grad er preget av miljøet vi kommer fra, og den åpenhet det har vært rundt slike spørsmål. Jeg har vært heldig og alltid hatt venner jeg har kunnet snakke med om tvil, uten å bli mistenkeliggjort, forteller Runar Malde (19) fra Sola.

– Flere ganger synes jeg det har vært vanskelig å sette ord på hva jeg tror, både overfor venner og andre som spør meg. Når jeg ber, føler jeg for eksempel ikke alltid noe gudsnærvær. Da jeg omsider tok det opp med andre kristne ungdommer, sa nesten alle at de hadde det på samme måten. De hadde bare ikke våget snakke om det, sier Heidi Olsen (21) fra Enebakk.

Hun er stipendiat, fordi hun var så fornøyd med fjorårets opphold da hun gikk på tro og ledelse-linjen.

LES OGSÅ: Begynte å tvile av å jobbe som journalist

Reflektert tro

Møller­bråtens inntrykk er at tvilen, og hvordan man kan håndtere den, er blitt underkommunisert i kirkelige sammenhenger. Ikke minst overfor unge mennesker.

– Jeg mener det er uheldig bare å overta troen fra foreldre eller andre kristne man har tilknytning til. Ved å reflektere over den selv, er man mer forberedt hvis troen senere skulle bli satt på prøve, tror Tom Arne Møllerbråten.

– Hvorfor tror du tvilen blir underkommunisert?

– Det kan være fordi menig­hetene vil ha «gira» kristne, som de tror vil skape mer blest og engasjement rundt arbeidet deres, sier Møllerbråten til gjenkjennende nikk fra flere av elevene.

Flere av dem har vært med på lovsangsmøter hvor de har opplevd en forventning om å dele en sterk tro. Men også om hvordan man bør oppføre seg.

– Når noen står foran lovsang­lederen og er helt med, har jeg, som kanskje har sittet lengre bak i lokalet, følt meg litt som annenrangs kristen. Selv om jeg vet det ikke er tilfelle, er det ingen god følelse, sier Jenny.

LES DIDRIK SØDERLINDS KOMMENTAR OM BOKA: Hvis du framstår med litt tvil og tvisyn, virker du klokere og smartere enn du kanskje er

Kristen boble

Når elevene til våren forlater Sagavoll, og de nesten daglige samtalene om tro og tvil med Tom Arne Møllerbråten og hverandre, er flere forberedt på at det blir en overgang.

– Det blir nok uvant for de av oss som ikke kommer til et kristent studentmiljø og kanskje også er borte fra hjemdistriktet. Jeg satser på at jeg finner et KRIK-miljø dit jeg kommer. Der har jeg alltid kunnet være åpen rundt troen, sier Markus Stige (19) fra Rygge i Østfold.

– Fordi vi lever tett på hverandre, og stort sett bare omgås­ ­andre kristne, lever vi i en ­«boble» her på Sagavoll. I møte med ungdommer som ikke tror, men likevel har en forestilling om hva det vil si, kan det fort oppstå misforståelser, tror Jenny.

– En gjennomtenkt tro, som også kan være under tvil, kan gjøre det lettere, sier Tom Arne Møllerbråten.