ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Sturla Stålsett og Tor B. Jørgensen tar Lukas i forsvar

Oversettelsen av ett ord kan ikke endre inntrykket av at frihetstanken er et ­hovedtema for evangelisten. Det mener både professor og tidligere biskop.

ANNONSE
ANNONSE

Slave versus tjener

  • Når ordet «slave» oversettes med «tjener», er det en forskjønning av innholdet hos evangelisten Lukas, hevder bibelforsker Anders Martinsen.
  • Han er en av forfatterne i boken Lukas Undring og utfordring (Verbum forlag)
  • Lukasevangeliet er gjerne omtalt som «de fattiges evangelium» og har derfor vært frigjøringsteologenes favoritt
Kultur

Vår bibeloversettelse dekker over og forskjønner slaveriet, hevder bibelforsker Anders Martinsen i en ny bok om Lukas­evangeliet som Vårt Land nylig skrev om. Det greske odet «doulos» blir vekselvis oversatt med «slave» og «tjener».

Både professor Sturla Stålsett og biskop emeritus Tor B. Jørgensen tror Lukas fortsatt vil bli lest som de fattiges evangelium selv om de ser at oversettelsen kan debatteres.

Jørgensen er blant dem som engasjerer seg politisk. Han mener vi har gått altfor lett over hvordan slaveriet historisk sett er blitt håndtert i kirkens historie.

– Jeg har ofte brukt slavehandel som et eksempel på hva som opp gjennom historien har vært akseptert med Bibelen i hånd. Det er uhistorisk å si at man ut fra Bibelen har bekjempet slavehandelen. I de store kolonimaktenes tradisjoner ble slaveriet også koblet med en rasisme som det ikke ligger noe belegg for i det bibelske materialet. Det har imidlertid vist seg lett å koble slaveri og rasisme slik vi så det i den store striden i USA om retten til å holde slaver på slutten av 1700- og begynnelsen 1800-tallet. Da var det evangelikale som så at de svarte var like gode kristne og derfor ikke kunne være salgsvare. Det var en kamp vi ikke skjønner rekkevidden av, sier Jørgensen.

Underdanig

Jørgensen tror at dersom man konsekvent oversatte med slaveri, ville det kanskje vært lettere å se brutaliteten i at det fantes mennesker som ikke har rettigheter.

– Bibelen reflekterer et samfunn der mennesker har vært tvunget til arbeid, en virkelighet som først og fremst Paulus ser ut til å akseptere. Hos Lukas er frihetstanken sterk. Jeg vil derfor ikke lese Lukasevangeliet slik, sier han og synes det er vanskelig å lese noen støtte til slaveriet i NT.

En annen grunn til at oversetterne unngår ordet «slave» i utrykk som Guds eller Kristi slave, tror han kan være at det blir en underdanighet som virker ubehagelig på oss.

– Jeg kan metaforisk si at jeg er Kristi slave, men da kommer det en lydighet inn som fratar meg et eget ansvar. Kanskje gjør det at oversetterne velger den mildere varianten «tjener»?

Sosial strøm

Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved Det teologiske Menighetsfakultet. Uansett oversettelse mener han det ikke kan herske tvil om at det går en sosial strøm gjennom hele Lukas-evangeliet som gjør at det fortjener omtalen som de fattiges evangelium. Rikdom og fattigdom er et hovedtema i evangeliet.

– Den store, historiske avstanden i tid skjerper utfordringen med en hver oversettelse, noe som gjør at teksten stadig må leses på nytt og fra nye perspektiver. Et vesentlig aspekt ved å lese Bibelen er at nye meninger kommer fram når mennesker leser den i lys av umiddelbare livsbehov. Når Lukas leses fra de fattiges perspektiv, får man øye på de frigjørende sidene ved Jesu virksomhet som troende finner inspirasjon i den dag i dag, sier Stålsett.

Lang avstand

De nye lesningene av Lukas spør hvordan det har vært for slavene å høre på alt Jesus sa. De finner det ikke opplagt at slavene har opplevd det som greit.

– Vi er på lang avstand fra de opprinnelige hendelsene og fra forfatterens gjengivelse av dem. Det er relevant å stille slike spørsmål, men det er vanskelig å vite hvordan det ble mottatt og forstått. Det er umulig å ikke lese tekstene i lys av hva vi ellers vet i dag. Det betyr ikke at den historiske forståelsen er uvesentlig, men den vil alltid være kronglete tilgjengelig for oss og ikke nødvendigvis den uttømmende, og kanskje heller ikke den primære betydningen av teksten, sier Stålsett.

Han viser til Filipperbrevets Kristushymne (2, 6-11) der det greske ordet slave (doulos) blir brukt om hvordan Jesus gir avkall på det å være Gud lik og blir menneske i form av en slave.

– Frigjøringsteologer bruker dette i dag for å vise hvordan Kristus identifiserer seg med vår tids ofre for slaveri og undertrykkelse, sier Stålsett.

ANNONSE
Kultur

Vår bibeloversettelse dekker over og forskjønner slaveriet, hevder bibelforsker Anders Martinsen i en ny bok om Lukas­evangeliet som Vårt Land nylig skrev om. Det greske odet «doulos» blir vekselvis oversatt med «slave» og «tjener».

Både professor Sturla Stålsett og biskop emeritus Tor B. Jørgensen tror Lukas fortsatt vil bli lest som de fattiges evangelium selv om de ser at oversettelsen kan debatteres.

Jørgensen er blant dem som engasjerer seg politisk. Han mener vi har gått altfor lett over hvordan slaveriet historisk sett er blitt håndtert i kirkens historie.

– Jeg har ofte brukt slavehandel som et eksempel på hva som opp gjennom historien har vært akseptert med Bibelen i hånd. Det er uhistorisk å si at man ut fra Bibelen har bekjempet slavehandelen. I de store kolonimaktenes tradisjoner ble slaveriet også koblet med en rasisme som det ikke ligger noe belegg for i det bibelske materialet. Det har imidlertid vist seg lett å koble slaveri og rasisme slik vi så det i den store striden i USA om retten til å holde slaver på slutten av 1700- og begynnelsen 1800-tallet. Da var det evangelikale som så at de svarte var like gode kristne og derfor ikke kunne være salgsvare. Det var en kamp vi ikke skjønner rekkevidden av, sier Jørgensen.

Underdanig

Jørgensen tror at dersom man konsekvent oversatte med slaveri, ville det kanskje vært lettere å se brutaliteten i at det fantes mennesker som ikke har rettigheter.

– Bibelen reflekterer et samfunn der mennesker har vært tvunget til arbeid, en virkelighet som først og fremst Paulus ser ut til å akseptere. Hos Lukas er frihetstanken sterk. Jeg vil derfor ikke lese Lukasevangeliet slik, sier han og synes det er vanskelig å lese noen støtte til slaveriet i NT.

En annen grunn til at oversetterne unngår ordet «slave» i utrykk som Guds eller Kristi slave, tror han kan være at det blir en underdanighet som virker ubehagelig på oss.

– Jeg kan metaforisk si at jeg er Kristi slave, men da kommer det en lydighet inn som fratar meg et eget ansvar. Kanskje gjør det at oversetterne velger den mildere varianten «tjener»?

Sosial strøm

Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved Det teologiske Menighetsfakultet. Uansett oversettelse mener han det ikke kan herske tvil om at det går en sosial strøm gjennom hele Lukas-evangeliet som gjør at det fortjener omtalen som de fattiges evangelium. Rikdom og fattigdom er et hovedtema i evangeliet.

– Den store, historiske avstanden i tid skjerper utfordringen med en hver oversettelse, noe som gjør at teksten stadig må leses på nytt og fra nye perspektiver. Et vesentlig aspekt ved å lese Bibelen er at nye meninger kommer fram når mennesker leser den i lys av umiddelbare livsbehov. Når Lukas leses fra de fattiges perspektiv, får man øye på de frigjørende sidene ved Jesu virksomhet som troende finner inspirasjon i den dag i dag, sier Stålsett.

Lang avstand

De nye lesningene av Lukas spør hvordan det har vært for slavene å høre på alt Jesus sa. De finner det ikke opplagt at slavene har opplevd det som greit.

– Vi er på lang avstand fra de opprinnelige hendelsene og fra forfatterens gjengivelse av dem. Det er relevant å stille slike spørsmål, men det er vanskelig å vite hvordan det ble mottatt og forstått. Det er umulig å ikke lese tekstene i lys av hva vi ellers vet i dag. Det betyr ikke at den historiske forståelsen er uvesentlig, men den vil alltid være kronglete tilgjengelig for oss og ikke nødvendigvis den uttømmende, og kanskje heller ikke den primære betydningen av teksten, sier Stålsett.

Han viser til Filipperbrevets Kristushymne (2, 6-11) der det greske ordet slave (doulos) blir brukt om hvordan Jesus gir avkall på det å være Gud lik og blir menneske i form av en slave.

– Frigjøringsteologer bruker dette i dag for å vise hvordan Kristus identifiserer seg med vår tids ofre for slaveri og undertrykkelse, sier Stålsett.

ANNONSE

Slave versus tjener

  • Når ordet «slave» oversettes med «tjener», er det en forskjønning av innholdet hos evangelisten Lukas, hevder bibelforsker Anders Martinsen.
  • Han er en av forfatterne i boken Lukas Undring og utfordring (Verbum forlag)
  • Lukasevangeliet er gjerne omtalt som «de fattiges evangelium» og har derfor vært frigjøringsteologenes favoritt