Kultur

– Språket viser kven vi er

Vestlandet har talt. Av nærmere 900 høringssvar handler nær 750 om hvor viktig nynorsk er for vestlendinger.

Bilde 1 av 2

Fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane avgjør denne uka om de vil gå sammen i Vestlandsregionen. Høringssvarene forteller at slaget står om språket – skal nynorsk være administrasjonsspråket i storregionen. Eller blir det bokmål?

På lederplass skriver avisa Firda: «Nynorsken gir folk ei konkret sak å samle seg om og ein sjanse til å markere seg under vegs. For nynorsken er ein viktig identitetsberar for mange vestlendingar. Derfor er den også blitt ei fanesak. Kanskje med sterk nok kraft til å velte den store vestlandsregionen.»

Med forfatterne Tore Renberg (Rogaland) og Jon Fosse (Hordaland) i spissen, går et massivt flertall inn for nynorsk. At mange av svarene ligner på hverandre, tyder på at det har foregått en storstilt mobilisering. På hjemmesiden til Noregs Mållag har man for eksempel funnet gode råd på hvordan man kan argumentere.

Identitet

I Rogaland er det ett høringssvar som krever bokmål. Riksmålsforbundet mener det er det eneste demokratiske. Det blir feil å bare telle antall nynorskkommuner, mener de, og slår i bordet med at 65 prosent av innbyggerne i de tre fylkene snakker bokmål.

Bokmålsforbundet bruker barskere argumenter: Er du lei av å bli tvangsforet med nynorsk, er vi noe for deg, sier de på sin hjemmeside der de også konstaterer at «utenfor Vestlandet er nynorsk nærmest utryddet».

Punkt nummer én i Sogn og Fjordanes språkbruksplan er formulert slik: «Språket viser kven vi er». Fylkesmann Lars Sponheim i Hordaland sier det er «prinsipp-, kultur- og historielaust ikkje å fastsetje nynorsk som offisiell målform».

«Songen din»

Forfatteren Tore Renberg har for tiden suksess med sin første roman på nynorsk. I den forbindelse har han sagt at spranget ikke var stort siden rogalandsdialekten hans ligger tett på nynorsk. Han opplever det også som frigjørende.

Renberg synes tanken på å slå sammen de tre fylkene er «en glimrende idé» som vil styrke vestlendingenes selvfølelse. At språket må være nynorsk er for ham opplagt. Slik argumenterer han i sitt personlige høringssvar: «Nynorsken er klangen vår, det er tonen vår, og gjennom tonen din finn du songen din, og gjennom songen din er du deg sjølv på jorda.»

Bynorsk

Vestlandshøringen viser hvordan valg av målform fortsatt tenner. Å heise nøytralitetsflagg er knapt mulig. Hva skjer i resten av Noreg/Norge? Er nynorsk i ferd med å bli utryddet?

Antallet nynorskelever i skolen har gått litt ned fra 77.904 for 20 år siden til 75.389 elever i år. Likevel ser leder Magne Aasbrenn i det voksende Noregs Mållag lyst på situasjonen. Nylig gikk et samlet Storting inn for å utrede den såkalte Odda-modellen. Den gir en elevgruppe på ti rett til å ha nynorskklasse også i ungdomsskolen, ikke bare til og med syvende klasse.

– I debatten ble det sagt mye godt om nynorsk også fra Fremskrittspartiet, sier Aasbrenn.

– Er nynorsk i med- eller motvind?

– Vinden er i ferd med å snu. Jeg møter en ny type nynorskinger her på Østlandet. Det er folk som lik meg snakker bokmålsnært, men er positivt interessert i nynorsk, sier Aasbrenn.

– Hva er truslene?

– Urbanisering er en utfordring og holdningen at nynorsk hører til på landsbygda. Vi må jobbe mer med å gjøre nynorsk til bynorsk, sier lederen.

LES OGSÅ: Stopp i Aasens navn

Radikalt forandret

Professor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen mener nøytralitetstanken må undermineres. Han mener språk er avgjørende for identiteten.

– At det er en kamp er jeg ikke i tvil om. Den må kjempes hele tiden. Derfor er striden her på Vestlandet viktig for identitetsgrunnlaget, mener Sandøy.

Han imøtegår de som viser til skolestatistikk og hevder nynorsken er på vei ut. Nedgangen er på promillenivå, mener han. Riksmålsforbundet presenterer tallene annerledes. De peker på at nynorskprosenten likevel på femten år har sunket fra 15 til nærmere 12 prosent. I videregående går halvparten av nynorskelevene over til bokmål. Ved universiteter og høyskoler er nynorskandelen ytterligere redusert med en halvpart, til bare et par prosent.

– Men på kulturlivet generelt har nynorsk bare blitt sterkere og sterkere, og legger du til dialektbruk, så er kulturlivet radikalt forandret siden 1970-tallet, sier Sandøy.

– Du snakker mer som en forkjemper for nynorsk enn en språkviter?

– Det er fordi dette også er språkvitenskap, selv om ikke alle mine kolleger er enige. Jeg bryr meg ikke å legge skjul på sympatien. Den bygger på faglig innsikt i et fag vi kaller språksosiologi, svarer professoren.

Barriere brutt

Ingeri Engelstad er forlagssjef i Oktober som utgir bøker på begge målformer. Litterær kvalitet er avgjørende. Nylig røyk Edvard Hoems roman Land ingen har sett rett inn på boktoppen. Det er tredje bok i en utvandrerserie der de to tidligere bøkene har solgt i over 150.000 eksemplarer.

– Da Hoems Mor og fars historie kom i 2005 og solgte i 75.000 eksemplarer, ble en nynorskbarriere brutt. I dag tror jeg ikke våre lesere tenker på at det er nynorsk de leser, sier Engelstad.

Mens noen vokter tradisjonen, er andre opptatt av å modernisere nynorsk. Engelstad tror Edvard Hoem har hatt en slik rolle. I 2007 oversatte Tove Bakke franske Anna Gavaldas Saman er ein mindre aleine. Boka ble solgt i over 100.000, og er med det aller tiders mestselgende roman på nynorsk.

Med Napoli-kvartetten er Elena Ferrante blitt en gjenganger på boktoppen etter at første bok ble oversatt i fjor. Kristin Sørsdal har fått mye ros for sitt «moderne og lettflytende nynorsk». Tore Renberg bruker hennes oversettelse til å gjendrive tanken på at nynorsk er gammeldags.

LES OGSÅ: Sjekk om din kirke har klokke fra middelalderen

Sjela i språket

Teatret som startet i 1913 med 20.000 mennesker i gateopptøyer mot nynorsk som teaterspråk, konkurrerer i dag om å være landets best besøkte teater. Det neste slaget 100 år senere handlet om bruken av dialekt på scenen. Det Norske Teatret dyrker i dag mangfold gjennom både utdanning og forestillinger. Bjørn Sundquist er blant de som utdanner talenter med ulik etnisk bakgrunn. Da han selv fikk utdanning, var det forventet at han la fra seg dialekten og snakket nynorsk med østnorsk tonefall.

– Heldigvis er det annerledes nå, sier han i en presentasjonsvideo fra teatret der han snakker om at sjela ligger i språktonen. Når han får følge den, gjør han seg mindre til.

Både ved teatret og i nynorskforlaget Samlaget tror man at en lang rekke sterke forfatterstemmer er avgjørende for en nynorsk medvind.

LES OGSÅ: Protest mot Gud-slagord

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur