Kultur

Språkstatus er ingen livsgaranti

Etter ti år som offisielt språk er det fortsatt svært få barn som snakker kvensk med foreldrene og b­esteforeldrene sine.

I går markerte Nasjonalbiblioteket det kvenske språkets første­ tiår som offisielt språk. Kanskje­ snakkes språket av mellom 5.000 og 10.000 mennesker. Selv om det undervises i språket­ ved et titalls skoler i Troms og Finnmark, er det få barn som vokser opp i et hjem der kvensk er morsmålet.

– Det er så få at jeg tør ikke tenke på det, sier Hilde Skanke som er daglig leder ved Kvensk Institutt i Børselv.

LES OGSÅ: Aner ikke om norske minoriteter diskrimineres

Dobbelt morsmål

Språkforsker Pia Lane ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo var den første i sin familie som vokste opp med norsk som dominant språk. Foreldrene­ brukte kvensk i dagligtalen. Hun tror det kvenske språket vil overleve.

– Jeg hadde en passiv forståelse av språket, i dag regner jeg både norsk og kvensk som aktive morsmål. Men det er et faktum at vi har minst to generasjoner som har hoppet over den daglige bruken av kvensk. Å få kvensk opp på et brukernivå på linje med norsk vil være vanskelig. Men vi registrerer en interesse, også blant de unge, som er ­lovende. Det er mange eksempler på ­minoritetsspråk som har vært i ferd med å dø ut, men som har reist seg igjen. Walisisk er ett ­eksempel, og det samiske språket er blitt levendegjort og er bruksspråk for mange, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Arr i sjelen

Hun viser til at Norge har ratifisert Minoritetsspråkpakten, som gjør at det finnes et tilbud om kvensk-undervisning i skolene i Nord-Troms og Finnmark.

– Det finnes også mange kurs i regi av forskjellige kvenske foreninger, som har godt tilfang, forteller Pia Lane.

I går presenterte hun filmen The secret language, som er en dokumentar om kvensk språk og identitet, og litt om kvenenes historie.

– Mange kvener har arr i sjela­ etter møtet med norsk skole, der de fikk vite at språket deres var verdiløst. De ble i praksis språkløse i møte med skoleverket. Det er viktig å presentere de som bruker kvensk og har en identitet forbundet med det språket, uten at de blir fremstilt som ofre, forteller hun og tenker seg en fremtid der kvensk vil ha sin plass i språkfloraen.

LES OGSÅ: Skal redde læstadiansk salmesang

Språkreir

Også ved Kvensk ­Institutt merker de en voksende­ interesse for å lære seg språket­. Det som mangler er miljøer der man kan snakke språk uten å være redd for å dumme seg ut. Både språkkafeer og såkalte språkreir er tiltak som er i gang. Reirideen er hentet fra New Zealand. Maoriene lyktes der på 1980-tallet, og metoden har spredd seg til andre områder, blant annet til enaresamene i Finland og til karelerne i Russland. Et språkreir er et barnehagetilbud der barna vil høre og lære målspråket i naturlig kommunikasjon med voksne.

– Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som kan kvensk, og så vidt vi vet er det ikke lenger noen barn som snakker kvensk. Språket er derfor i ferd med å dø ut, sier Eira Söderholm, forfatter av grammatikkboken Kainun kielen grammatikki.

300 år etter at de etablerte seg i Norge, fikk kvenene før jul sin første bok om sitt eget språk – på sitt eget språk.

Finske bøker

Skolebøker på kvensk har lenge vært en mangel og en har i stor grad måttet støtte seg på finske læreverk. Nå er skolebøker for 3.-5. klasse ferdige, og 1.-2. klasse kommer i år. Lærebøkene til Agnes Eriksen for barneskoletrinnet er i bruk på skoler i Vadsø, Porsanger, Alta, Tromsø og Nordreisa. I Porsanger undervises det i kvensk både i Lakselv og Børselv. De begynner med kvensk og dreier mot finsk.

– Det har med det å gjøre at eksamen i 10. klasse er på finsk. Det skyldes at tilgangen på læremateriell er bedre på det beslektede språket finsk.

– Hvor tett på hverandre er språkene?

– De ligger ganske tett opp mot hverandre, men med markante forskjeller. Folk vil ikke forstå hverandre når de snakker om for eksempel politikk eller ishockey-VM, altså den moderne verden, sier Skanke.

Hun mener det mest positive er at man allerede på barnehagenivå kan starte med kvensk. Målet er å få en helhetlig løp fra barnehagestadiet til de er ferdige på videregående.

– Det må inn på timeplanen slik at det ikke er noe man gjør i ekstratimer på ettermiddag eller som erstatning for andre fag, sier hun.

– Hva med kirkens bidrag for det kvenske språket?

– Å få en liturgi på kvensk og salmer på kvensk er viktig. Kvener er tradisjonelt et religiøst folkeslag. Flere yngre trekkes til kirken fordi de vil høre språket og synge det etter at kvenske ­salmer kom med i salmeboka. Kirkeboka for fireåringer er også fin, sier Skanke.

Som de første konfirmantene i landet får Porsanger-konfirmanter en innføring i kvensk og samisk kirkeliv. I den ordinære konfirmantundervisningen synges kvenske og samiske salmer, og deler av liturgien presenteres på kvensk og samisk, slik at alle årets konfirmanter har hatt en viss innføring.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur