Kultur

Spiller høyere enn noen gang

Norske artister forflytter seg fra klubber og konserthus til våre høyeste tinder, og spiller for tusener av fjellvandrere. Naturvernforbundet er skeptisk.

Lørdag kveld tok over 7.000 nattevandrere føttene fatt for å høre Susanne Sundfør holde akustisk konsert på toppen av Gaustadtoppen. Sammen med Den norske Turistforeningen og Tinn kommune ville Norad på denne måten sette fokus på FNs bærekraftsmål. I fjor tok 5.000 den samme turen for å få topp-underholdning fra Sivert Høyem.

Susanne Sundfør hadde selv gått opp den 4,4 kilometer lange stien fra Stavsro til Gaustatoppens 1900 høydemeter. Svett, men fornøyd, ga den plateaktuelle artisten følgende melding til folkehavet, som for anledningen var skylt høyt til fjells:

– Dere ser jo ut som en stjernehimmel.

LES MER: Er pilegrimsreiser blitt turistvirksomhet?

Spektakulært

Fjelltoppkonserter er blitt sommerens store pop-trend. NRK sendte direkte i Dagsrevyen og Kveldsnytt fra Gaustadtoppen. Erna Solberg dukket opp på storskjerm.

Stemningen var tilsvarende på topp da Di Derre 3. august spilte for omlag 2.000 mennesker på Nesaksla, under årets Raumarock. Med alle som befant seg i området, og som mer eller mindre frivillig fikk høre bandet til Jo Nesbø spille høyere enn noensinne, antar man tallet var nesten 5.000.

Mange hadde i flere timer gått hele Romsdalseggen for å komme dit. De 700 høydemeterne opp fra Åndalsnes, var det minste man måtte tilbakelegge for å få med seg konserten.

– Det var en spektakulær opplevelse. Å se tusenvis av mennesker gå i kø ned fra fjellet etter en konsert, var veldig spesielt, sier Unni Wilhelmsen, som i tillegg til solokarrieren nå også er fullverdig medlem i Di Derre.

LES MER: – Lykken er å falle på kne ved en bekk

Fjellfolk

Mens Jo Nesbø og Lars Jones driver med fjellklatring, og sånn sett var i sitt naturlige element på Nesaksla, regner ikke Wilhelsen seg som noen fjelldame.

– Vi ble flydd opp i helikopter med et minumum av utstyr, og konserten var milevis unna vanlig konsertstandard. Selv om opplegget ble litt kronglete, var det fantastisk å se hvordan småbarnsfamilier satt og hygget seg. Hvem ville vel tatt med femåringen sin på en festival hvor folk står med plastglasset sitt og hyler? spør Unni Wilhelmsen.

Hun tror heller ikke damen på nesten 90, som hadde tatt stavene fatt for å høre Di Derre spille på fjelltoppen «hennes», ville ha gått andre steder for å høre bandet. At fjelltoppkonsert-trenden oppstår nettopp i Norge, overrasker ikke Unni Wilhelmsen.

– Vi nordmenn er jo et fjellfolk, små og store – som gjerne er glad i musikk også, sier Wilhelmsen.

Arnulf Heimdal og kona Live ante ikke at det var konsert på toppen, da de la i veg mot Nesaksla denne torsdagen.

– Di Derre, i vakker vestlandsnatur, og i strålende vær, ble en skikkelig bonus for oss. Stemningen var topp, og alle rundt oss virket også fornøyde, forteller Heimdal.

LES MER: Leter fram skogens svar

Vår beste dag

Sondre Justad holdt i sommer sin femte konsert på den 541 meter høye Festvågtinden utenfor Henningsvær i Lofoten. De 600 billettene ble revet bort på 15 minutter. Alle publikummerne måtte gå den halvannen time lange fjellturen opp til toppen. I tillegg til Sondre Justad, ventet også navnebroren Sondre Lerche med gitaren sin. Ut på kvelden dukket også Marit Larsen opp, og sang Erik Byes «Vår beste dag».

Gjendebufestivalen 21. juni, den niende i rekken, hadde i år blant andre Janne Hea, Torgeir Waldemar og Autotrash på programmet.

Skeptisk. Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, er ikke i tvil om at storslagen natur vil forsterke en kulturopplevelse, ikke minst musikalsk.

– Jeg skjønner godt at folk tiltrekkes av dette. Blir det med et fåtall, godt gjennomtenkte arrangementer, er jeg positiv. Øker derimot omfanget, blir det et spørsmål om naturen, særlig sårbar natur, vil tåle belastningen.

Hun er særlig bekymret hvis slike konserter blir holdt om våren, som er hekkesesongen for mange fugler.

– På den tiden av året, mener jeg slike arrangementer bør være uaktuelt.

Uansett årstid, mener hun adkomsten til konsertstedet; til fots og med helikopter, må vurderes. Det samme gjelder forsøplingen.

– Er disse fjellkonsertene innenfor nasjonalparker eller verneområder, må det søkes om tillatelse fra kommune og fylkesmann. Naturvernforbundet og organisasjoner som Turistforeningen, vil da også ha muligheten til å komme med våre synspunkter. Vi vil nok ofte være negative, dersom konsertene fører til bruk av for eksempel helikoptere og terrengkjøretøy som ATV i sårbare områder, sier Maren Esmark.

LES MER: Mange barn elsker rock og blues

Lett å styre unna

Saksbehandler for natur og vindkraft i Miljøvernforbundet, Håvard Melbye, tror ikke noen konserter på fjelltopper av og til, utgjør noen stor miljøverntrussel.

– Jeg regner med at arrangørene er seg bevisst forurensningsfaren. I likhet med andre er også de underlagt forurensningsloven. Jo flere slike konserter, jo større vil forurensningsfaren være. Men likevel ikke i nærheten av den raseringen av natur vi ser i andre sammenhenger. Det gjelder spesielt utbyggingen av vindkraft, som ikke bare raserer natur for all framtid, men også gir støy døgnet rundt når det er i drift.

Melbye tror ikke litt akustisk musikk på en fjelltopp vil oppleves som støy, eller lydforurensning.

– Slike konserter annonseres jo, og da kan de som absolutt ikke vil høre musikk på fjellturen sin, velge et annet tidspunkt. Dyra i området, som ikke leser aviser, kan derimot sikkert bli litt skremt av slik lyd. Så lenge det er snakk om sporadiske foreteelser, går det nok bra.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur