«Sort Madonna» til topps

«Aquilonis» av Trio Mediæval

Trio Mediaeval betyr gjerne «levende» middelalder. Det høyrenommerte svensk/norske kvinneensemblet samler stemmene rundt julen og tilliggende toner. Grunnklangen finner de i den islandske St. Thorlak-liturgien etter biskop Thorlak, Islands skyttshelgen. Den utvides med en blomsterkrans av norske toner i folketradisjon (Gud unde oss her at leve så, Ingen vinner frem til den evige ro og Fryd dig, du Kristi brud) og engelske julehymner fra 1400-tallet.

Er en lei av ensembler som forsirer, ornamenterer og pynter så øret ikke lenger får «øye» på den enkle alminneligheten, det «rene», er Trio Mediaeval et tydelig svar: En stille, ekstatisk ro – en uendelighet av musikkens, troens og roens klangfornemmelser. Berit Opheim gjør som nytt medlem av ensemblet sitt til at det er sånn.

En julerose.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Venetian Christmas» av Arte dei Suonatoris

Barokken er full av instrumentalmusikk knyttet til julen. Mest kjente er Arcangello Corelli for sin Julekonsert. Årets instrumentalplate er utvilsomt det polske ensemblet Arte dei Suonatoris spill gjennom spennende landskap. Vivaldi for psaltery (et gammelt instrument som minner om zither), orgel og strykere gir en usedvanlig munter klang. Sonaten for psaltery og continuo likeså. Ellers fiolinkonserter og julearier av Vivaldi og Johann Adolf Hasse. Før det settes finale med en mild og gledelig utgave av Torellis julekonsert.

Det polske ensemblet Arte dei Suonatori fremfører alt med en duvende ro (som kanskje nettopp hører Venezia til), sømløs teknikk og myk klang. Og så ligger det et dyp under, som vi ikke finner i mange av de italienske ensemblene.

Jeg kom til å tenke på Polens «sorte madonna».

LES OM ÅRETS VERSTE JULEPLATER: «Denne juleplata blir du bare sur av»

«Sign Thee Nowell» av New York Polophony

Adventshymnen Veni Emmanuel har sine røtter tilbake til 900-tallet. Mannskvartetten New York Polyphony (med kontratenor på toppen) har bestilt sin nåtidsversjon av komponisten Andrew Smith, som krydrer det tidløse temaet med dristige harmonier.

Dette spennet forteller mye om tanken bak utgivelsen, CDen er fylt med middelalder- og renessansemusikk, i mange tilfeller bearbeidet av nåtidskomponister. Og et knippe helt ny vokalmusikk. Jeg har sansen for vågemotet i å lansere en juleplate som har litt høyere terskel enn de som satser på sviskene som glir rett i øret uten motstand.

I denne platen ligger det lytterutfordringer og lytteropplevelser du sjelden finner på en juleplate. Presentert av fire herrer som regnes som et av verdens ledende vokalensembler, og som trives vel så godt utenfor som innenfor de rene firklangene.

«On Christmas Night» av Armonico Consort

Dette er den vidunderligste «juleplata» jeg har hørt på mange år, kanskje ikke siden Kings College ga ut sine carols. Armonico Consort har roen. Et kor som tar opp arven og fyller den med ny pust, jeg faller inn i freden og gripes av denne enestående, myke korklangen som artikuleres så deilig at en gisper.

Hvis julestemning er et poeng, er den her. Coveret lyver ikke - et rimfylt tre ute på et jorde. Det er julesang med snø på.

Vi får de kjente sangene i tur og orden (Away in a Manger, O Come All Ye Faithfull, Galde jul, Sussex Carol, God Rest You Merry Gentlemen mm.). Og fremfor alt, den lyseste og mest tilforlatelige A Ceremony of Carols (Britten) jeg har hørt siden komponistens egen innspilling.

«Canticles of Winter» av Music For A While

Vokalist Tora Augestad, Stian Carstensen (trekkspill), Mathias Eich (trompet). Martin Taxt (tuba) og Pål Hausken (trommer og perkusjon) markerer 10-årsjubileet sitt med tredjeplata Canticles Of Winter, som er ei tilbakelent og neddempet vinter- og juleplate - perfekt for mørke adventskvelder foran peisen.

En del sanger videreutvikler barokklinjen fra den kritikerroste Graces That Refrain, men her er også et knippe kjente og litt mindre kjente julesanger som «Mitt hjerte alltid vanker», «Now Winter Comes Slowly» og «Wexford Carol», pakket inn i det samme delikate, meditative og – i hvert fall i julemusikalsk sammenheng - litt utradisjonelle jazz-kabaret-klassiske lydbildet til produsentene Tora Augestad og Jan Erik Kongshaug. Vokalist Augestads skolerte, men samtidig spontane vokale uttrykk, er et bærende element.

Gruppa har tatt navn etter en sang av Henry Purcell, hvor det i teksten heter at «musikk kan, for et øyeblikk, fordrive alle dine bekymringer. Her kan det fort gå troll i ord.