- Snakk, ikke lag mystikk

Helle Baadsvik er klinisk s­osionom med spesialitet i barne- og ungdompsykiatri og ­familieterapi. Hun var en av dem ­regissørene Goksøyr & Martens rådførte seg med i arbeidet med forestillingen 11 år. Regissørene ville ha Baads­vik med på et foreldremøte, og et møte med de 30 barna som er med i forestillingen. Møtene inngår i teatrets helse-, miljø- og sikkerhetsopplegg for barna.

Snakk åpent

– Hvordan snakker man med barn om selvmord?

– Det kommer an på om det er barnet eller de voksne som tar initiativet. Man bør uansett snakke om det på en mest m­ulig åpen måte. Lager man mystikk av det, vil barna fylle det mystiske hullet med egne fantasier som kan være mye mer skremmende og voldsomme. Det viktigste er at barns tanker og b­ekymringer må være delt med voksne.

– 11-åringen opplevde mobbing og utestengelse.­ Det jeg snakket med barna om, var derfor at når man har det sånn, må man snakke med noen voksne­ enten det er foreldre, lærer, rådgiver, helse­søster, onkel, tante, mora til en venn­inne – å ha det sånn må deles med noen.

Livet er vanskelig

– Hva er det å lage mystikk av det?

– Det er det som skjer hvis man lar være å snakke­ om det. Det er ubehagelig og vondt for voksne å få barns redsel og sågar nysgjerrighet i fanget. Prøver man å la være å snakke åpent om det, kan barna danne seg tanker om hvorfor og ikke minst redselen i spørsmålet «kan jeg gjøre det med meg selv når jeg har det vanskelig». Livet er i perioder vanskelig for de fleste.

– Hva gjør du når barnet stiller det spørsmålet?

– Da er det viktig å spørre: Hva er det som gjør at du spør om det, i hvilke situasjoner tenker du at kan det skje? Det som så er viktig, er å forsikre barnet om at det aldri kommer til å skje – fordi jeg passer på deg. Som voksen må vi ta fullt ­ansvar for barnet.

– Hvordan snakker vi voksne best med hver­andre etter en slik hendelse?

– Forskjellene er ikke store på hva vi voksne og barna synes er vanskelig og skremmende. Det er ikke mulig å snakke om det teamet uten å være full av egen sorg, fortvilelse og redsel. Det er så lett for oss å legge skyld og å føle skam. Derfor er det viktig å ha en til stede som ikke er rammet av situasjonen.

Omsorg

– Når noe rammer så hardt som selvmord gjør. Enten det er venn, ektefelle, barnet ditt, søsken som velger å avslutte livet sitt, så kan man følge seg ansvarlig fordi man er i relasjon. Hva kunne jeg gjort? Hva gjorde­ jeg? Det vi vet er at personer som har overlevd suicidforsøk er ambivalente i forhold til om de egentlig ville det. Vi som jobber i feltet tenker derfor at det alltid er mulig å hjelpe dem til ikke å velge selvmordet.

– Hva er sjansen for at vi amatører kan gjøre noe galt i nærheten av de rammede?

– Den er svært liten. Å bry seg omsorgsfullt om andre vil aldri være galt.

– Snakk, ikke lag mystikk

[ LES MER: Hva gjør de voksne når barn tar sitt eget liv?  ]

LES MER: 10 bud for teater fra Goksøyr og Martens