- Sløve voksne skaper språkskiller

Når solen har fått noen timer på å varme opp lekeplassen på Fryd barnehage, fylles garde­roben med barn. De løper til knaggen merket med sitt navn, henter vinterdressen og begynner mer ­eller mindre vellykkede forsøk på å kle den på seg.

– Jeg har Supermann-sokker, sier fire år gamle Bella, og peker på logoen på sokkene sine.

– Jeg har Spiderman-sokker, sier Henri.

– ...og jeg har prikkete sokker, sier Vesper.

Det er i slike helt trivielle situasjoner barn lærer å bruke språket, forteller Bente Jensen og Målfrid Mediaas, som leder to kommunale barnehager i Bydel St. Hanshaugen i Oslo.

– Vi utnytter alle hverdagssituasjoner så godt vi kan. Når man skal ut og inn, for eksempel. Da skjer det mye dialog mellom barn og voksne, sier Mediaas.

– Hvordan kan vi voksne best bidra til barns språkutvikling?

– Det er viktig at voksne og barn er i samtaler over tid. Og det som blir kalt dialogisk lesing. Altså at man ikke bare leser ­boken fra begynnelse til slutt, men snakker sammen om den underveis i lesingen, sier Mediaas.

LES OGSÅ: – Kjønn er en av flere faktorer

Lengre setninger

Gutter er dårligere lesere, får dårligere norskkarakterer og trenger mest spesialundervisning. Spesialpedagog Ida Sagstuen sier hun fikk et stikk i pedagoghjertet da hun møtte disse kjensgjerningene gjennom utdanning og praksis. I sin masteroppgave har hun undersøkt samspillet mellom barn og voksne.

– Jenter samtaler i lengre setninger enn guttene, benytter et større vokabular, og blir mer utfordret på å benytte verbalspråket sitt, enn guttene. Er det noe vi gjør i barnehagen som kan være med på å skape disse språklige forskjellene mellom jenter og gutter?

Hun stiller spørsmålet i siste nummer av bladet Spesialpedagogikk og svaret er ganske entydig.

– Det er på høy tid å reflektere mer rundt kjønn og likestilling om vi skal kunne oppnå en ­likestilt språkstimulering i barnehagen.

Å stimulere barnas språk har barnehagen lenge vært opptatt av. Likestilling har derimot ikke fått like stor oppmerksomhet, konstaterer hun.

LES OGSÅ: Universitetet i Oslo vil ikkje lenger ha ansvar for å følgje opp utviklinga av norsk språk

Frileken

Ida Sagstuen satte seg for å undersøke samtalen under frileken i barnehagen. Er det slik at barnehagen gir gutter og jenter ulike erfaringer som leder til at jenter og gutter har ulikt språklig utgangspunkt når de starter på skolen?

To barnehager ble med i ­undersøkelsen. Hun observerte og intervjuet med det for øye at det er gjennom samtalen barnet har mulighet til å utvide ordforrådet og får kunnskaper om det samtalen handler om. Det er i samtalen de kan lære å formulere egne tanker og teste sin forståelse på andre. Siden bare to barnehager er med, er hun forsiktig med å si noe skråsikkert.

Guttene alene

– Det tydeligste funnet jeg så var voksne ikke prioriterer å være på rommene som guttene bruker mest tid i. Det er rom der det bygges, der det er biler og tog. Det er rom guttene søker seg til fordi det er noe der som er kjent og som de behersker.

– Når guttene blir for langt unna de voksne, har de ikke de samme mulighetene til å plukke­ opp nye begreper og ord. Ingen voksne er der og stiller åpne spørsmål som utfordrer dem på å bruke språket og formulerer setninger, sier Sagstuen.

Hun har registrert at guttene kunne være alene i 25 minutter uten at voksne var innom. I ­løpet av en ukes tid var voksne til stede på «bygge»-rommet i fem minutter.

LES OGSÅ: Minoritetsbarns språknivå ligger ett år etter

Ord og byggeklosser

I Fryd barnehage har de eldste barna kledd på seg selv og svinger i klatre­stativene.

– Voksne kan ofte ønske seg et visst tempo. Men når vi snakker med barn er det viktig at vi gir dem tid til å bruke språkferdighetene de har lært seg, selv om det krever at samtalene går saktere enn vi voksne er vant til, sier Målfrid Mediaas.

– Hvor gode er dere til å sikre at gutter og jenter får brukt språket like mye?

– Vi er veldig opptatt av dette, men vi er sikkert litt dårligere enn vi tror, sier Bente Jensen.

Hun mener barnehagene i det daglige bør være forsiktige med å tenke at enkelte former for lek er guttete eller jentete.

– Vi må passe på at de som velger lek som innebærer enkel språkbruk, som for eksempel byggeklosser, også får jobbet med språket sitt. Men det gjelder både for gutter og jenter, sier Jensen.

Ida Sagstuen syns det er skremmende at guttene kan bli sittende alene og leke uten de voksne.

– Det kan se fint ut, men de bygger på hvert sitt bygg, kjører på hver sin bilbane og er i lek med seg selv. De er så fokusert på det de selv gjør. Dette kunne vært utgangspunkt for en samtale hvis det var en voksen til stede, mener hun.

– Mener du at de finnes det gutte- og jenterom i barne­hagen?

– Ja, du finner rom for konstruksjonslek med klosser, biler og tog og så har vi rom for rollelek hvor utstyret er dukker, koppestell, dukkevogner. De får i liten grad utvidet repertoaret sitt – jenter velger leker de er kjent med, sier Sagstuen.

Hun mener guttene får liten mulighet til å utvide repertoaret i konstruksjonsleken på grunn av fraværende voksne.

– Konstruksjonsleken er samtidig en lekform som krever tenkning og planlegging, noe som gjør at man ikke benytter verbalspråket sitt på samme måte som i en rollelek. Jentene velger ofte rollelek som krever at du benytter språket ditt i større grad fordi barna samtaler med hverandre i de ulike rollene de har og om hvordan leken skal lekes. I konstruksjonslek er det også fult mulig å samtale i lengre setninger, men jeg ser barna her er mer avhengig av en voksen som kan utfordre dem direkte på dette, og hjelpe dem med å samtale med hverandre mens de leker konstruksjonslek, svarer Sagstuen.

LES OGSÅ: – Språk er inngangen til større kulturforståelse

Voksne velger

Hun ser det også når jenter leker konstruksjonsleker så kan jentene gjøre det til rollespill ved å gi klossene menneskelige roller. Slik blir språket tatt i bruk her også.

I den ene barnehagen jobbet det to menn på den basen hun var på. I den andre var det bare damer.

– De voksne prioriterte å være på hovedrommene i stedet for å være på lekerommene. Det rare er at når de tre voksne kom på jobb, kunne de fordele seg på de tre rommene, men valgte å være på hovedrommet sammen.

Lego Chima

Ida Sagstuen har selv opplevd hvor lett det er å søke seg sammen med eget kjønn. Man finner et fellesskap om fells interesser.

– Jeg kunne være med i samtalen om filmen Frost. Da gutten begynte å snakke om Lego Chima og zombier, skjønte de at jeg ikke har samme kunnskap som dem om dette. Jeg ble derfor ikke en attraktiv samtalepartner. Med jentene kunne jeg hegne meg mer med. Her har vi som jobber i barnehage et ansvar i å være oppdaterte, sier hun.

– Handler det om ubevisste voksne?

– Ja, det er rett og slett sløvhet. Det er noe vi vet og snakker om på avdelingsmøter. Alle er enige, og går inn de samme mønstrene som før. Å endre praksis er vanskelig, sier hun.

– Hva lærte du om dette i barnehagelærerutdanningen?

– En ukes tema i løpet av tre år gikk på likestilling sammen med andre alvorlig temaer. Det er ikke noe studentene blir bevisstgjorte på gjennom utdanningen. Likestilling har lite oppmerksomhet, sier hun.

Åpne øyne

Nå håper hun at hennes lille undersøkelse kan åpne noen øyne.

– Språk har alt å si for gutter og jenters kompetanse i skolen seinere. Kompetansen ved fem års alder kan indikere hvor de blir liggende seinere.

– Hva kan foreldre gjøre?

– Jeg håper de interesser seg for dette og tenker på om de kan være med på å skape noen forskjeller. Har du en av hvert kjønn, så gå i deg selv og tenk: Snakker jeg et annet språk til jenta enn gutten?

100 muligheter

Sagstuen viser til den svenske boken Gi barnet 100 muligheter i stedet for 2. Det er en bok om den kjønnsstereotype hverdagen våre yngste barn lever i. Klær, leketøy, voksnes språk og forventninger er bare eksempler på områder boka viser til.

– Der har du eksempel på at jenta får et mer avansert språk enn guttene. Guttene får i større grad høre kommandoer som ikke en gang forventer noe svar. Sjekk også hva de leker med. Dette er noe man må snakke om i foreldremøter kanskje helt på helsestasjonen, sier Sagstuen.