Kultur

Slik er det 
å bli gammel

Jeg er 87. Min morgentrim er å hente avisene. Det første jeg leser er døds­­annonsene. Jeg er overrasket over hvor mange 50- og 60-åringer som dør.

Bilde 1 av 4

Denne kronikken stod på trykk i Vårt Land 3. oktober 2015. Den er skrevet av idéhistoriker Victor Hellern (87). Han døde 5. januar 2016.

Media har i den senere 
tid vært opptatt av hvorfor ikke flere 
eldre skriver om det å bli gammel. Denne uken ble det markert en egen eldredag.

Etter å ha tenkt over saken skal jeg forsøke å fortelle litt om hvordan det er å være gammel.

Jeg er 87 år og har arbeidet i den videregående skolen i nærmere 40 år. Som pensjonist har jeg drevet mitt småbruk med dyrking av korn, jordbær og bringebær.

Jeg har hatt bier i 70 år med cirka 20 bikuber, og sauer og høner. Jeg er nemlig utdannet agronom også.

Jeg har vært gift i snart 60 år og har fire barn og fem barnebarn. Min kone bor nå på sykehjem, og jeg bor alene på gården.

LES OGSÅ: Prest Askvik spurde hundre menneske frå 0 til 100 om kyrkja – her er svara han fekk

Av sykdommer har jeg hatt prostatakreft i elleve år. Jeg fikk hjerteinfarkt for ett år siden. Jeg har ikke de samme kreftene som før.

Det er noe av det verste med å bli gammel. Jeg har måttet slutte med dyrking av jord og å ha dyr.

Rammet av kreft

Sykehuset følger opp med å sjekke om det er spredning 
av prostatakreften hvert halvår. Jeg får hormonsprøyter, men jeg har ikke gått fra hankjønn til intet­kjønn som en prostata­pasient fortalte i NRK.

Jeg fullroser norsk helsevesen og er takknemlig for å bo i et land som Norge.

Glad i radioen

Jeg har vunnet i det store lotteriet, for jeg som er født i Brooklyn i 1928 kunne ha blitt amerikaner om ikke mine foreldre hadde vendt hjem igjen på grunn av krakket i 1929.

Dagen starter med at jeg ­setter på radioen og hører på P2, bortsett fra på søndagene da jeg ­hører gudstjeneste på P1. Gudstjenestene har for øvrig 
oftest svært lite entusiastiske og ­engasjerende prekener.

P2 derimot er jeg virkelig imponert over. Det er utrolig allsidige program med dyktige medarbeidere. Jeg håper inderlig at NRK opprettholder disse morgenprogrammene. De gjør livet lettere å leve.

Likeledes «Hovedscenen» på NRK2 som formidler herlig, klassisk musikk. Den gjør livet verdt å leve, særlig Mozart, min favorittkomponist.

Dødsannonsene først

Så står jeg opp og går til postkassen etter mine tre aviser: Aftenposten, Tønsbergs Blad og Vårt Land. Det er min «morgentrim», 300 meter frem og tilbake.

Det første jeg leser er dødsannonsene. Det er mange på min alder som dør, men jeg er overrasket over hvor mange 50- og 60-åringer som dør.

LES OGSÅ: Skal lære de over 50 å surfe

Jeg synes Vårt Land er allsidig, bortsett fra at den mangler sport. Jeg prøver å få tak i VG og Dagbladet hver dag til tross for at de har altfor mye fotballprat. Det hender de to avisene har gode kommentarartikler. Det er fortsatt noen bokanmeldelser igjen.

Men jeg begynner jo å lure på anmeldernes skjønn når VG gir Vetle Lid Larsen terningkast seks, mens Dagbladet gir boken 
hans om forholdet til faren sin, bare to.

Nå har jeg lest den selv, og gir den terningkast fem ­under tvil, da jeg ikke liker hans ­uthenging av levende personer.

Så er det frokost og TV. Jeg ­følger med på Hjartet på rette staden. BBC er uovertrufne når det gjelder slike serier.

Det ­hender de leverer episoder som er svært gripende.

Kone og barnebarn

Jeg har ingen smerter, men går med kateter 
fordi prostataen har stengt ­utløpet. Jeg bruker oppvask­maskin og vasker mine klær.

Ellers har jeg hjemmehjelp hver tredje uke i 1,5 time.

Jeg må innrømme at jeg har glede av for ­eksempel Solsidan, Neste sommer, Two and a Half Men og The Big Bang Theory

– Victor Hellern (87)

Jeg kjører bil og handler mat, og besøker min kone. Hun 
ringer til meg hver dag — ofte 
flere ­ganger — for å høre stemmen min. Jeg holder hendene hennes når jeg er hos henne.

Hun har vært min elskede i alle år. Et fantastisk menneske.

Mine barne­barn ser jeg for sjelden, ­fordi de studerer eller går på skole langt borte. Men jeg ­bruker telefonen og er oppdatert på hva de driver med, hva de tenker om ting og hvordan livet deres er.

Jeg føler meg aldri ensom selv om jeg bor alene. Jeg har jo mine barn og barnebarn som jeg ­beundrer og er glad i.

Jeg tenker ofte på tiden da barna 
var små. Jeg satt på møter i kommune­styret, skolestyret og menighetsrådet. Men i skole­feriene var vi jo sammen, oftest på hytta på ­fjellet.

Mine barn er kommet nærmere nå når jeg er blitt ­gammel, og det er faktisk en fordel ved å bli gammel.

Fan av The Big Bang Theory

Ellers ser jeg på TV og jeg må si at det er utrolig mange gode programmer som jeg har stor glede av. Men det finnes jo også programmer som bare er lett underholdning eller det rene tøv.

Jeg må innrømme at jeg har glede av dem også, for ­eksempel Solsidan, Neste sommer, Two and a Half Men og The Big Bang Theory.

Og sports­programmer! Langrenn og skiskyting om vinteren, friidrett og fotball om sommeren.

Ja, det er jo ikke kjedelig å bli gammel når man fortsatt er klar i toppen og ikke har smerter. Jeg har vært heldig og jeg takker Gud hver kveld for livet og dagen Han har skjenket meg.

Jeg ser frem til å bli 90. Det er et flott tall, og jeg kan få oppleve verden i 2018.

– Der vil alltid være en Nelson Mandela

Men jeg er engstelig for hva fremtiden vil bringe. Klimakrisen er alvorlig og folke­vandringen fra sør til nord er 
utfordrende.

Men menneske­heten har løst sine problemer før, og hvorfor skulle den ikke gjøre det igjen? Det vil alltid stå frem enkeltpersoner som gir folk troen på at det nytter: en Gandhi, en Martin Luther King, en ­Nelson Mandela, en Fridtjof Nansen.

Et av musikkinnslagene i bisettelsen skal være «Morgenstemning» av Edvard Grieg, for jeg går fra livet via døden til livet

– Victor Hellern (87)

Jeg leser mye. De siste bøkene 
jeg har lest er Bienes historie av Maja Lunde og Michel Houelle­becqs Underkastelse. Som birøkter er det jo interessant å lese Lundes bok. Hun skriver at i cirka år 2040 kollapser alle bier i verden, og Maja Lunde skildrer hvordan det vil gå.

Det er skremmende lesning. Det blir sult og matmangel.

Vil begraves i gul kiste

Houellebecqs roman handler om at Det muslimske brorskap kommer til makten i Frankrike i år 2022.

Underkastelse gjelder menneskets underkastelse under Allah, og kvinnens underkastelse under mannen. Det er en fascinerende bok som forsøker å forklare hvorfor en vesteuro­peer konverterer til islam. Er dette fremtiden, er jeg ikke helt sikker på om jeg vil leve så ­lenge mer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Jeg har tenkt på døden og skrev allerede da jeg var 75 et testamente hvor jeg beskriver hvordan jeg vil ha min begravelse med salmer og så videre.

Jeg skal ikke kremeres. Mine barn og barnebarn skal bære meg og senke meg ned i graven.

Og kisten skal være gul, ­solen, påskens og oppstandelsens 
farge. Et av musikkinnslagene i bisettelsen skal være «Morgenstemning» av Edvard Grieg, for jeg går fra livet via døden til livet.

Det blir spennende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur