Slår ring om den kristne kulturarven

– Kulturnasjonen må bygges nedenfra, sa Anne Enger da hun i går overleverte Kulturutredningen 2014 til kulturminister Hadia Tajik. Kirken er tatt med både i det historiske risset og i kapitlet «Styrk den kulturelle grunnmuren – et løft for det lokale kulturlivet.»

Der hvor Tros- og livssynspolitisk utvalg, det såkalte Stålsett-utvalget, åpnet for å endre Grunnlovens paragraf 2, ser det ut som Enger-utvalget slår ring om den kristne og humanistiske arven. I sine anbefalinger sier utvalget: «Kirkebyggene er sentrale kulturarvbærende arenaer som utvalget regner som en del av den kulturelle grunnmuren. Utvalget vil fastholde at den kirkelig relaterte kulturarven er et verdifullt grunnlag for identitets- og meningsskaping også i dag.»

Udiskutabel. Anne Enger understreker at om du ikke tar med deg den kirkelige kulturarven, vil du miste mye i forståelsen av vår kultur.

– Vår kristne og humanistiske arv er udiskutabel etter min mening. Den ligger der som en tusen år lang historie. I tillegg går dette på identitet for mange og for oss som kulturnasjon. Lenge før Stålsett-utvalget konkluderte, var vi opptatt av kirkens rolle som kulturbærer. Vi understreker det både i det historiske kapitlet og når vi gir våre anbefalinger for det lokale kulturløftet. Vi tar opp kirkens betydning som kulturbærer i våre livsriter, men også med tanke på kirkebyggene, kunsten og musikken. Det er et stort kulturelt engasjement rundt i kirkene. Det betyr mer i menneskers liv jo lenger ut av Oslo-gryta du kommer. Derfor synes jeg det er veldig fint at vi fikk en enstemmighet rundt dette, sier Anne Enger.

Første gang. Kjell Magne Mælen er dekan for Det kunstfaglige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Som medlem av Enger-utvalget utdyper han:

– Kirken har en viktig plass både i kulturpolitikken og lokalt. Jeg tror det er første gang i etterkrigstiden at kirken plasseres inn i en kulturpolitisk sammenheng av noen andre enn kirken selv. Det var ikke tilstrekkelig det som skjedde da kirken fikk egne kulturrådgivere. Nå må vi gå videre, sier han.

Utvalget foreslår blant annet at kulturrådgiverne knyttes nærmere til ordningen med Den kulturelle skolesekken.

Uten portefølje. – Vårt inntrykk er at denne satsingen har vært litt «minister uten portefølje». De er ikke blitt utstyrt med verktøy til å få til den kultursatsingen den kirkelige kulturmelding la opp til. Kanskje kan de i større grad være med å påvirke valget av produksjoner i Skolesekken, og kirken i større grad bli en arena for skolesekkarrangementer.

Tanken var at kulturrådgiverne skal profesjonalisere kirken på å søke allmenne kulturmidler.

– Vi tror kanskje ikke det er nok. Søker man på linje med andre aktiviteter overfor Kulturrådet, må man kjempe om midler med alle de andre. Kanskje er det riktig å tenke slik, men kanskje er det ikke det. Egne midler kan kanskje komme som et resultat av at man vurderer dette, sier Mælen.

Anerkjennelse. Kjell Y. Riise er sokneprest i Tromsø domkirke og leder av Tromsø kirkeakademi. Han har ventet spent på utvalgets konklusjoner.

– Dette er en stor anerkjennelse av Folkekirken som en av flere kulturaktører. Utvalget anerkjenner den kristne og humanistiske arven, og ser ingen grunn til å endre Grunnlovens paragraf 2 slik Stålsett-utvalget ivret for, sier Riise.

– Hva betyr en slik anerkjennelse?

– For folkekirken betyr det at man skal være trygg på sin rolle og plass, men ikke misbruke sin majoritetsrolle. Utredningen er veldig konkret når det gjelder kulturrådgivere. Det er flott at dette offentlige utvalget knytter sammen kulturrådgivere og Den kulturelle skolesekken, sier Riise.