Kultur

Skolen gjør gutter til lesetapere

Psykologiprofessor­ ­Hermundur Sigmundsson mener­ ­norske pedagoger i liten grad forholder­ seg til ny viten om læring, biologi og kjønnsforskjeller – og at skolen gjør altfor mange gutter til lesetapere.

– Vi har hatt fokus på system, og svært liten oppmerksomhet rundt individuelle læringsprosesser. Det har vært politisk ukorrekt å ta hensyn til kjønnsforskjeller og biologiske ulikheter. De store forskjellene mellom jenter og gutter som avdekkes i for eksempel PISA-undersøkelsene, blir ikke tatt på alvor. Ulikhetene mellom jenter og gutter har vært stabile over 15 år. Men vi går fortsatt i samme spor uten å endre på metodene som må til for å utvikle og bedre leseferdigheter hos gutter, sier Sigmundsson.

Individuelt

Resultatene fra slike undersøkelser der man måler lese- og matematikkferdigheter, viser klare tendenser. Han er skuffet over at forskningsbasert kunnskap om individuell læring av ferdigheter og kunnskap ikke blir tatt i bruk i større grad i den norske skolen.

– Bedre skoler gir et bedre samfunn, men det trengs vilje og mot for å skape forandring, sier han.

– Guttene scorer høyere på matematikk, særlig i de øvre ­nivåene er det påtagelig. Og jent­ene er klart bedre i leseferdigheter. De største utslagene er for guttene i nedre del, det er alarmerende at hver femte ­norske gutt på 15 år ikke forstår en enkel tekst. Kjønnsforskjellene i Norge­ er blant de største av land­ene som er med i undersøkelsene, sier han.

Han forklarer manglende lese­forståelse med at mange gutter i den alderen har så dårlige lese­ferdigheter rent teknisk, at de bruker all energien – arbeidsminnet – på å komme seg gjennom teksten.

– Da har de ikke overskudd til å tolke og forstå. Nøkkelen til all læring er at vi kan ta oss gjennom en tekst uten å slite oss ut på selve lesingen. Derfor må vi kartlegge førsteklassingene når det gjelder kunnskap om bokstaver og lyd, og om de har knekt lesekoden. Noen av dem har løst koden allerede ved skole­start, mens andre må ha hjelp til å lære bokstav-lyd – og til å knekke selve lesekoden. Det er helt avgjørende at man oppdager det behovet i en tidlig fase, og får satt inn nødvendig støtte tidlig. Hvis ikke kan barna dra med seg de dårlige leseferdig­hetene som et handikap gjennom hele skoleløpet – og ­livet, mener professoren.

LES OGSÅ: Jakten på den glemte folkelesning

Bokstav-lyd

Sigmundsson har forsket på læring i flere tiår. Den sist publiserte artikkelen baserer seg på en bokstavtest, utviklet av Greta Storm Ofteland. Den tester fire former for bokstav-lyd-kunnskap hos førsteklassinger, store og små bokstaver og deres tilhørende­ lyd. 484 seksåringer var med i studien, 224 jenter og 261 gutter.

– Vi fant en signifikant forskjell mellom gutter og jenter på alle de fire variablene – og alt gikk i jentenes favør, forteller han.

Arvelig faktor

Forskning viser at jenter er mer kommunikative, helt fra ti måneders alder.

– De viser flere reaksjoner, og er mer uttrykksfulle enn guttene. Det kan skyldes arvelige faktorer,­ men forskning tyder også på at vi snakker mer med jenter, helt fra fødselen, og – dermed gir dem mer språklig stimuli enn guttene. Dermed blir det lettere å etablere en interaktivitet med jentene ­allerede i så tidlig alder. Det er en klart miljømessig faktor, slik at vi snakker om individuell utvikling som en interaksjon mellom arvelige og miljømessige faktorer, sier han.

– At vi rett og slett snakker mer til, og etter hvert med, små barn, er et viktig stimuli for å oppnå god språklig ferdighet.

– Vi ser et gap i ferdigheter allerede ved skolestart, da må vi gripe inn med en gang for å gjøre mest mulig for å utjevne de ulikhetene. Skal vi kunne utjevne disse forskjellene, er det ­avgjørende å begynne tidlig og ha fokus på leseferdigheter – fordi det er nøkkelen som åpner for å lære andre fag, sier han.

LES OGSÅ: Dette er verdens viktigste investeringsobjekt

Milliardbeløp

50.000 norske grunnskoleelever får spesial­undervisning i dag. 68 prosent er gutter, hovedtyngden nærmer seg slutten av den ti-årige grunnskolen.

– Anslagsvis brukes det 6,6 milliarder på spesialundervisning. Her er det store summer å spare, og midlene må innrettes på en helt annen måte enn i dag. Den norske rapporten om PISA- undersøkelsen heter Stø kurs, men det er ikke bra hvis retningen er feil, mener han.

LES OGSÅ: Menn i krise

Leseferdighet

Professor Finn Egil Tønnessen ved Universitetet i Stavanger har forsket mye på læring. Han viser til at det er blitt mer fokus på kjønnsforskjeller, både i fagmiljøet og blant ­politikere.

– Men det er fortsatt delte ­meninger om betydningen av det biologiske – opp mot det kultur­elle, eller miljømessige, mener Tønnessen.

Han mener fagfeltet har økt oppmerksomheten mot at guttene har sakket akterut når det gjelder leseferdigheter.

– Det må vi gjøre noe med, og det er en økende vilje til se på de kjønnsbaserte forskjellene – og sette inn tiltak for at forskjellene ikke skal utvikle seg, sier han.

Tønnessen mener man bør rette oppmerksomhet på slike forskjeller allerede i barne­hagealder, og at språkstimuler­ende tiltak må settes inn så tidlig som mulig.

– Men testing er omdiskutert, og vi må ikke presse barna inn i for mye prestasjon og konkurranse tidlig i skoleløpet. Men samtidig er det viktig å få kartlagt individuelle behov, og fagmiljøene vektlegger individet i økende grad, på bekostning av systemene, mener han.

LES OGSÅ: Fremmer språket gjennom sang

Læreforskning

Han kjenner Sigmundssons kritiske innvendinger, og mener de biologisk-psykologiske faktorene har fått økt oppmerksomhet i læreforskningen.

– Men man skal være forsiktig med å gjøre direkte sprang fra biologi til pedagogikk. Vi trenger mer forskning i klasserommet enn i hjernen, sier Tønnessen.

Han mener det ikke er ­mulig å bruke biologiske eller psykologiske bevis for at bokstav-lyd-metoden nødvendigvis er den beste.

– Det er omdiskutert, og det har vært en langvarig debatt mellom lydmetoden, og det vi kaller helordsmetoden. Her tror jeg det er viktig å se både skogen­ og trærne – vekselvis. Vi må tolke­ lyder og enkeltbokstaver i lys av hele ord og meninger. Helhet og del må belyse hverandre gjensidig, sier Tønnessen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur