Kultur

Skjelettfunn utfordrer forskningsetikken

Willy Dietrichson synes det er fint at det forskes på levningene av hans tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar, Friderich Dietrichson, som nå er gravd frem under torget i Kristiansand.

Forskning på skjelettfunnene fra utgravningen blir vurdert opp mot den nye Forskningsetikkloven som kom i mai.

Willy Dietrichson føler barnlig glede og ærefrykt over funnene som omfatter hans forgjenger Friderich Dietrichson.

– Jeg har alltid vært slektsinteressert, og alle i familien synes dette er spennende – og vi føler at funnet er behandlet med verdighet, og på etisk forsvarlig vis. Vi gir vår uforbeholdne støtte til at det forskes på levningene, sier Willy Dietrichson (bildet).

Han føler en nærmest barnlig glede – og litt ærefrykt over funnet.

– Det tilfører ny kunnskap til oss etterkommere, syv ledd senere i slekten. Og det er fint hvis forskningen på levningene kan tilføre ny viten om 1700-tallet, om kosthold og sykdommer for eksempel, sier han.

LES MER: Skjerper forskningsetikken 

Slekt

Han leste om utgravingen i avisen, der det ble vist til funn av navneplater i metall, og skjønte at dette var en av hans forfedre.

– Jeg syklet rett ned til fylkeskonservatoren med slektsboken under armen. Der ble jeg godt mottatt, og vi har hatt en utmerket dialog. Nå er vi blitt kjent med at det blir tatt ut tenner fra skjelettet for videre undersøkelser, og det er helt greit, sier han.

Hans forfader Friderich Dietrichson var kavallerioffiser, og deltok under Lofthus-opprøret på slutten av 1700-tallet.

– Utgravningene avdekket flere detaljer fra uniformen hans, og en gullring på høyre ringfinger. Som kavallerist ble han også begravet med tre hestetenner, som han holdt knyttet i den ene hånden, forteller Dietrichson.

LES OGSÅ: Skal forske på ulikheter

Fylkeskonservator i Vest-Agder, Yvonne F. Willumsen, bekrefter historien og den gode kontakten med mange av Dietrichson-etterkommerne.

– Da vi gravde ut på den gamle kirkegården under torget i Kristiansand, ville vi at det skulle skje i mest mulig åpenhet. Publikum kom tett på utgravningen, og vi var også bevisste på å informere om de etiske problemstillingene. Det var klart delte meninger om utgravningen i byen, forteller hun.

LES OGSÅ: Nye funn om gammel liturgi

500 graver

Utgravingen omfatter nærmere 500 skjeletter, 40 av dem blir nærmere undersøkt.

– Det er første gangen vi har gravd ut så store deler av en kirkegård, og siden gravene er fra 16- og 1700-tallet er ikke funnene automatisk vernet gjennom Kulturminneloven, slik som er tilfelle med funn fra før reformasjonen (1537). Men det er selvfølgelig like viktig å gjøre dette på etisk forsvarlig vis, sier Yvonne F. Willumsen.

Fylkeskonservatoren har henvendt seg til Skjelettutvalget (Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger) om å forske på funnene fra kirkegården i Kristiansand.

LES OGSÅ: SSB-forskere halverer barnefattigdommen

Respekt

Professor i arkeologi Nils Anfinset ved Universitetet i Bergen, leder Skjelettutvalget.

– Vår oppgave er å påse at det utvises respekt for de døde, deres etterkommere, og at levninger behandles på en skikkelig måte. Vi vurderer også andre etiske sider, hvor viktig forskningen er for å få ny innsikt, og om den er etterprøvbar. Vi vurderer også saker ut fra generelle forskningsetiske retningslinjer. Vi har en rådgivende funksjon og har ingen sanksjonsmuligheter. Vi skal veilede og støtte forskerne, det er et viktig punkt i den nye forskningsetikkloven, sier Anfinset.

Fylkeskonservator Yvonne F. Willumsen og Guro Rolandsen under arbeidet med utgravningen i Kristiansand.
Fylkeskonservator Yvonne F. Willumsen og Guro Rolandsen under arbeidet med utgravningen i Kristiansand. Foto: Fylkeskonservatoren Vest-Agder

Nye skjeletter

– Utgravningen i Kristiansand utfordrer Kulturminneloven fordi skjelettene er relativt nye. Vi støtter prosjektet, og har ikke funnet at det foregår forskning av krenkende art. Så nye funn gjør det mulig å spore etterkommere, og det er gjort, sier han.

– Materialet som er funnet i Kristiansand er unikt og viser hvordan Fylkeskommunen, NIKU og utbygger har løst dette tross mangel på hjemmel i lovverket. Funnet reiser prinsipielle spørsmål om gjenbegraving eller oppbevaring av levningene for fremtidig forskning, sier han.

– Det er forsket lite på levninger fra perioden. I dag kan DNA-, strontium- og isotopanalyser, gi ny viten om oppvekst, diett og levekår og by-historie på 1700-tallet, sier arkeologen.

Saken om forskningsetikk inngår i Vårt Lands forskningsserie. Les flere saker her. 

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur