Skaper nytt språk til «den døpte joiken»

– Dette vil være viktig for å bevare den samiske salmesangen, håper Haldis Helander.

Hun har i en årrekke vært en av ildsjelene i en liten hvit kirke i Polmak i Finnmark. Dette er en av mange menigheter som bruker nordsamisk som språk. De har allerede sine egne salme­bøker, Sálbmagirji og Sálbmagirji II. Men nå skal de også få en egen koralbok.

I høst går Samisk kirkeråd i gang med det som blir et nybrottsarbeid både for kirkesangen, og hele den samiske ­musikk­tradisjonen:

– Man må rett og slett lage helt nye måter å notere ned musikken på. Dette tror vi vil bidra til å styrke samisk salmesang, men det blir også til hjelp for joiken, mener Risten Turi Aleksandersen, generalsekretær i Samisk kirkeråd.

A cappella

Salmesangen i de samiske områdene er blitt kalt for den «døpte joiken», på grunn av sin sterke påvirkning fra den tradisjonelle samiske sangformen.

Den har utviklet seg som en muntlig overlevering uten bruk av instrumenter. Derfor er sangen preget av et fritt tempo, av kvarttoner, forsiringer og såkalte antesipasjoner. Selv mange av de tyske koralene som fulgte med kirken, er derfor blitt sterkt omformet gjennom lang tids bruk.

– Slik som i annen folkemusikk, lar ikke denne musikken seg notere gjennom tradisjonell noteskriving. Dette er spennende­ og utfordrende materiale å ta tak i, sier komponist, organist og musikkforsker Bjørn Andor Drage.

LES OGSÅ: Vi synger når vi blir grepet

Fryktet forflating

En koralbok er et viktig hjelpemiddel for en organist til å lede menig­hetens sang. Den inneholder tradisjonelt en samling av ­melodier som er arrangert for fire stemmer.­

Her starter imidlertid utfordringen når det gjelder den ­samiske sangtradisjonen.

Den spesielle sangformen lar seg nemlig vanskelig kombinere med klassisk satslære. Derfor mente også Samisk kirke­råd, da det siste bindet av den nordsamiske salmeboka kom i 2005, at det ikke var ønskelig med noen egen koralbok.

Argumentet var at den nordsamiske salmetradisjonen ville stivne og bli forflatet hvis den ble skrevet ned, og dermed måtte tilpasse seg til begrensningene ved tangentinstrumenter.

Nødvendig

I dag ser rådet ­annerledes på saken:

– Det er viktig å bevare den særegne nordsamiske sangtradisjonen, og vi ser at organistene trenger et arbeidsredskap. Derfor trengs det en egen koralbok. Men den må ivareta at dette er en tradisjon i utvikling, og fungere slik at organisten kan hjelpe til, snarere enn å forstyrre sangen, sier Aleksandersen.

Bjørn Andor Drage har sammen med komponistene Nils Henrik Asheim og Trond Kverno vært involvert i et forprosjekt der de har undersøkt alternative måter å lage satser til denne musikken på.

Drage sier faren ligger i at man presser andre tradisjoner på det nordsamiske materialet, og ikke tar høyde for dets egenart.

LES OGSÅ: Oslo styrker sin posisjon som orgelby

Synger sakte

Han tar et ­eksempel fra læstadianske ­menigheter, der det er vanlig å synge­ salmer svært sakte.

– Der har vi sett velutdannede organister fra både Norge eller England, som forsøker å tvinge­ salmesangen til å gå raskere. Men hele vitsen er at det skal være sakte, det er en kvalitet i seg selv, sier Drage, og legger til:

– Vi har ofte en bagasje der man tenker veldig tradisjonelt om salmesang. Men slik behøver det ikke være. Utfordringen blir å finne frem til en type akkompagnement som lar melodiene få leve, sier han.

LES OGSÅ: Kirkens glemte kodespråk

Utdanning

Finner man dette, er håpet at det vil gi ringvirkninger for kirkemusikken.

«Tanken er at man gjennom denne koralboka og hvordan den forholder seg til tradisjons­musikk, endrer måten det må undervises på i musikkinsti­tusjonene i fagene satslære og liturgisk spill,» heter det i vedtaket fra Samisk kirkeråd.

Her kommer det også frem en annen grunn til at prosjektet nå iverksettes. Forutsetningene har nemlig forandret seg fra 2005, i det man har man fått flere ressurspersoner med sterk kirkemusikkfaglig kompetanse fra de samiske miljøene, som er i stand til å ivareta den særegne estetikken­ i samisk salmesang, heter det i vedtaket.

– Vi har likevel forholdsvis få kantorer med denne doble kompetansen. Derfor er det viktig med et godt verktøy, slik at man ikke må være vokst opp med en samisk bakgrunn for å kunne spille i en samisk menighet, sier Aleksandersen.

Koralbokarbeidet ledes av Kristian Paulsen, som er kantor­ i Ishavskatedralen, Tromsø. ­Resultatet skal etter planen foreligge i 2020.