Sjelen sitter i tennpluggen

Den lille traktoren Gråtass var antikvarisk allerede da Fantasi-Fabrikken i Tønsberg skapte den om til barnefilmfigur på midten av 1990-tallet. Siden da har antakelig enda flere av de opprinnelige Ferguson TE20, som gjorde tjeneste rundt omkring på norske gardsbruk, gått til rusthaugene. Men Gråtass lever på lerretet, nå i kinofilm nummer tre på litt over ti år. Den er absolutt verdt sin halvannen time for de minste.

Klumsete trefelling

I denne filmen blir Gråtass hardt skadet mens han er med Gamlefar og Gustav på trefelling. Gamlefar er umåtelig uforsiktig med fellinga, og ei diger gran havner tvers over den gamle traktoren. Vi står etter hvert sørgende på låven sammen med det originale, lille persongalleriet på gården, og betrakter hvordan livet ebber ut i vår sønderknuste venn. Men i siste liten oppdager Gustav at tennpluggen fortsatt lyser. Da er det håp! I siste liten får han nappet den ut, og satt den inn i motoren på en gammel sportsbil som Goggen har drevet og mekka på. (Forøvrig akkompagnert av en skikkelig kul sang med smittende mekke-glede, signert musikkansvarlig Lars Kilevold.)

Spenningen knytter seg nå til hvordan Gråtass vil oppleve å leve videre som sportsbil.

LES OGSÅ: Nyinnspillingen av Ben Hur gir Jesus en større rolle

Her er en av de psykologiske ­knutene filmen pusler med: Hvis noe dramatisk skjer i livet, og man må gjøre store endringer, hvordan kan det best takles?

Fin for førskolebarn

Her er en av de psykologiske knutene ­filmen pusler med: Hvis noe dramatisk skjer i livet, og man må gjøre store endringer, hvordan kan det best takles? Er det mulig? Han får god hjelp fra Gustav, Goggen, Gamlefar og Grynet, som utviser stor forståelse for at dette må være en vanskelig overgang. Her trengs det klokskap og omsorg, selv når han er vrang. Skildringen er såpass rolig og tydelig, at det vil være ­mulig også for små førskolebarn å henge med. Og det er ingen tvil om hvem de vil identifisere seg med. Akkurat som Gustav gjør, vil nok de fleste barn se etter en mulighet for at Gråtass igjen kan bli den gode gamle traktoren han innerst inne er.

FILM: Finn en partner eller bli til hummer

Gråtass gir gass

Norsk familiefilm


Regi: Peder Næss
Med Elias Søvold-Simonsen, Dagny Backer Johnsen, Jeppe Beck Laursen, Stein Winge, Kyrre Hellum

Musikk: Lars Kilevold
1 t. 24 min.
Tillatt for alle

«Såpass rolig og tydelig at det vil være mulig også for små ­førskolebarn å henge med.»

Slesk

Skurken i historien – det blir jo ikke god film av bare kos og rolig gårdsidyll heller – er museumsbestyrer Brakstad, en slesk bilselgertype, som i denne omgang er en svært ivrig bilkjøper.

Han står også i spissen for et veteranbilløp, der han gjerne vil at Gråtass, som bevarer sitt navn selv om han er blitt glinsende rød, skal delta.

Man kunne frykte at dette grepet ville føre til en Il Tempo Gigante-herming, men dette billøpet blir noe helt for seg selv. Akkurat som Gråtass er det.

FILMANMELDELSE: SVK har sjarm, men mister noe av Roald Dahls språklige finurligheter

Irland

Rulleteksten etter ­filmen røper at det meste er ­laget i Irland, med musikk fra Budapest, men skuespillerne er norske. De gjør en hederlig jobb. Særlig god er Goggen (Jeppe Beck Laursen) som hjertevarm og klumsete gårdsgutt. Dessuten er de godt hjulpet av kreativ filming og klipping.

Og nå vet vi det altså: Sjelen sitter i tennpluggen!