Musikk

Savner Ragas råskap

– De hadde en kulturell bevissthet jeg savner i dagens rock, hevder SV-politiker Bård Vegar Solhjell. To av våre fremste pop-håp har knapt hørt på dem.

Bilde 1 av 2

Boka The Raga Saga – historien om Raga Rockers, ført i pennen av bandleder Michael Krohn og Svein Mostad, gir et innsideblikk på bandet som flere på særlig 1980 og 90-tallet opplevde som et buldrende lokomotiv for norsk rock. Fredag starter Krohn en 14-dagers boklanseringsturné, der han også skal spille utvalgte Raga-låter i nedstrippet versjon.

– Hvor viktig har egentlig Raga Rockers vært for norsk rock?

– Jeg digga de ujålete, frimodige, kanskje også litt selvgode hverdagstekstene mange ikke-sosser kunne kjenne seg igjen i, sier Elling Borgersrud i rap-gruppa Gatas Parlament.

– Bandet var ikke direkte politiske, likevel stod de sterkt i arbeidermiljøene, hevder SV-politiker Bård Vegard Solhjell.

Savner direktheten

Solhjell har digget Raga Rockers lenger enn de to periodene han var statsråd i Jens Stoltenbergs regjering.

– Jeg dro ens ærend fra Kristiansand til Oslo i 1987 for å kjøpe Ragas Varme dager på vinyl. Jeg var 15, og fullstendig oppslukt av det upolerte, rå og direkte de representerte både musikalsk og tekstlig. En av deres beste låter, «Hun er fri», er temmelig antiborgerlig, sier Solhjell.

– Savner du band som Raga Rockers i dagens norske rock?

– Det er mye bra rock i dag også. Likevel må jeg si at jeg savner den intense direktheten til Raga Rockers.

Elling Borgersrud (41) i Gatas Parlament er aktuelle med ­albumet Hold det realt. Han var 13 år da han først fikk fot for Raga Rockers.

LES OGSÅ: Oslo-filharmoniens konsert er en messe for alle

Historisk trappetrinn

– Det var den kule frikerrocken, men like mye Oslos østkantspråk. For meg som vokste opp i et AKP ml-hjem, opplevdes det politiske i tekstene mildt.

Før han sammen med broren Aslak startet den venstreradikale rap-gruppa i 1993, oppdaget plutselig en dag Elling Borgersrud at en av vennene hans i Gamlebyen i Oslo var Michael Krohn.

– Det var litt sjukt. Her hadde jeg sett Michael rundt i Gamlebyen alle år, og så viste det seg at det var vokalisten Raga. Det er nok litt typisk, for han er nokså utilgjengelig og arrogant som artist, mens jeg kjente ham som en av de trivelige pønkerne fra Gamlebyen.

Borgersrud sier han tidlig tjuvlånte Ragas tekster for å senere å lage norskspråklig rap.

– Vi kan gå tilbake til før det, også. Via 1970-tallsviser, Prøysen, og kanskje skillingsvisene enda før det igjen. Men Raga var forløperen til vår generasjon. De ga viktige bidrag til det norskspråklige rockeuniverset.

Borgersrud hevder Raga Rockers først og fremst var Groruddalen og norske fattige ungdommers musikk.

– Slik norsk rock har utviklet seg senere, er det kanskje riktig å se på rapperne som videreføringen av Raga.

Beste bandet

Øystein Greni (42) startet et annet norsk rocke­lokomotiv, Big Bang, i 1992. Han så Raga Rockers første gang i 1985 under Rock On The Dock (Norges Live Aid), bare ti år gammel.

– Det var det beste rockebandet jeg hadde hørt. Senere lærte jeg også å sette pris på Michael Krohns gode stemme, og hans måte å uttrykke sin misnøye med samfunnet på, sier Øystein Greni.

LES OGSÅ: Mange musikaler med religionssmak

– Hørte ikke på dem

For Anne Lise Frøkedal (35), kjent fra de kritikerroste bandene Harrys Gym og I Was A King, var derimot Raga Rockers aldri noen musikalsk pådriver.

– Jeg visste om dem, men opplevde dem som et nokså tradisjonelt rockeband som jeg ikke prioriterte. Det gjaldt også vennene mine. For meg var det Motorpsycho; med deres alternative rock og undergrunnskultur kombinert med estetikk på coversiden.

Heller ikke Marte Eberson i et av Norges mest populære band i dag, Highasakite, lot seg inspirere av Raga Rockers.

– Jeg hørte ikke på dem før, og jeg har ikke gjort det siden. For meg var det i yngre år jazz, eller streit pop som for eksempel Spice Girls. Slikt er nok også litt miljøbetinget, sier Eberson.

Ny retning

Musikkjournalist Geir Rakvaag i Dagsavisen har fulgt Raga Rockers fra deres aller­ første plateutgivelse i 1982. Da hadde han allerede skrevet om pop og rock i Nye Takter et års tid. Han er mannen bak uttrykket «de fire store i norsk rock»: deLillos, Dum Dum Boys, Jokke & Valentinerne, og Raga Rockers.

– Ikke minst Raga var et motstykke til en ellers ofte striglet 1980-tallspop. De snudde opp ned på platebransjen, og bransjefolkene trengte et slikt spark bak.

LES OGSÅ: Dette er ikke musikk til oppvasken

Rakvaag husker også Michael Krohn fra tiden han var tromme­slager i bandet Kjøtt, før han dannet Raga.

– Han har alltid vært en sta fyr. Med Raga dannet han et nokså mørkt band, som likevel ble folkekjære. De har vært spesielt gode til å beskrive det moderne Norge, uten å være partipolitiske eller løsningsorienterte.

Christer Falck er mannen bak Sannhet på boks – en hyllest til Raga Rockers, med samtlige 137 låter de har gitt ut tolket av like mange norske artister. Falck forteller at overskuddet fra utgivelsen gis uavkortet til låtenes opphavsmann.

– Michael Krohn har alltid prioritert kredibilitet, og blåst i alle utenommusikalske inntekts­kilder. Flere kjente forfattere, tegneserieskapere, og musikere har fortalt meg at det var Raga som satte dem i gang. Det var på tide å gi ham litt tilbake.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk