Kultur

– Satiren finner alltid nye veier

Blir satiren kneblet, finner den nye uttrykk, 
som når TV-serien South Park kler Muhammed
 i en bjørnedrakt, sier ekspert.

I går ble det meldt at neste nummer av satiremagasinet Charlie Hebdo kommer ut som planlagt neste onsdag. Den danske kultur-
historikeren Dennis Meyhoff Brink forsker på den europeiske religionssatirens historie. Han reagerer med sinne og avsky på drapene på en hel redaksjon.

– Det er tragisk at mennesker blir drept, og det er et stort slag mot satirekunsten, sier han.

Krever mot

Han registrerer at mange tegnere sier at de nå vil tenke seg godt om.

– Det krever stort mot, og jeg kan godt forstå de som nå er 
redde for å lage satire fordi prisen er så høy. Tegnere har også familie de må ta hensyn til. På den annen side vil noen kanskje også benytte sjansen fordi de er garantert omtale. Man kan bruke debatten til å promotere seg selv. Det vil uansett være farlig, sier Brink.

LES OGSÅ: Mobbing eller satire?

Han mener det er påfallende lite satire mot islam i Danmark.

– Det skjer ikke så ofte hvis du tenker på hvor mye vi debatterer islam. Kikker man på historien, kan man ut i fra satiretegningene slutte hva som har vært debattert i avisene. Men i dag er det mange som er redde for å gjøre narr av islam. Vi har mange standup-
scener, men få av dem engasjerer seg med islam. På TV forekommer det heldigvis, sier Brink.

Farligere enn ord

Han tror uansett satiren vil finne nye veier. Han viser til historien. Mens sensuren på skrift bortfalt tidlig i det nittende århundre, ble den beholdt lenger på tegninger. De ble regnet som farligere både fordi de var mer direkte og fordi tegningene nådde alle, også de som ikke kunne eller ikke hadde anledning til å lese.

– Den gang man hadde en sensur, fant satirikerne hele tiden nye veier. Sensorene skulle ikke forstå uttrykket, men publikum. Det gjorde satiren stadig mer sofistikert. Man kunne for eksempel latterliggjøre sensuren ved å fremstille den som en saks. Kanskje vil vi nå få en mer underspilt og mindre eksplisitt satireform, antyder Brink.

Bjørnekostyme

Han viser til den tegnede TV-satiren South Park. For å feire sin episode nummer 200, lagde de en historie der profeten Muhammed er med.

– Profeten opptrådte, men var kledd i et bjørnekostyme. På den måten latterliggjorde de samtidig forbudet mot å vise ham. Det er et meget godt eksempel på satirikeres kreativitet, mener Brink.

Charlie Hebdo står i det han kaller en stolt fransk satiretradisjon som går tilbake til opplysningstiden. Det nye med 
reaksjonene, er først og fremst at mennesker drepes.

– Gjennom århundre er satiren møtt med enorme protester. På 1700-tallet ble satirikere anklaget for å ha dårlige intensjoner, og å være dårlige mennesker. I Norge ble Monty Pytons film Life of Brian kjent blasfemisk i 1980. Det nye er at uttrykket inngår i en global kontekst. Tegningene blir potensielt kjent i hele verden, mens et muslimsk mindretall i Europa forsøker å true seg til at det ikke lages satire med deres religion.

LES OGSÅ: – Må tåle å bli krenket

Underminere

Tidligere var protestene begrunnet i at satiren undergravde samfunnets orden. Den var rettet mot prester, religiøse ledere eller politikere som mente seg å ha makt til å bestemme hvordan andre skulle tro eller leve.

– Latterligjorde man kristendommen, underminerte man hele fundamentet. Hadde man ikke respekt for autoritetene, ville samfunnet gå i oppløsning. Satiren var en samfunnsned-
brytende kunstart. Den var viktig på 1800-tallet, men døde ut tidlig på 1900-tallet. Den har fått en kjemperennessanse de siste årene. Nå treffer den folks følelser. At mennesker ble krenket, var ikke et argument den gangen, sier Brink.

LES OGSÅ: «En beksvart dag»

Verre før

Han minner om at satiren på 1800-tallet kunne være langt grovere.

– Det var svært vanlig å degradere mennesker til dyr eller til en giftsopp, sier han.

Han vil også korrigere bildet som gis av forholdet mellom kristendom og menneskerettigheter.

– Ser man på historien, har verdier som ytringsfrihet vært kjempet fram mot den kristne kirkes vilje. Kirken var sterk motstander av ytringsfrihet. Mange sammenligner menneskerettighetene med kristne verdier, men historisk ser man at kirken var sterk motstander av slike rettigheter. Sentrale europeiske politikere overbetoner hvor stor grad vestlig kultur bygger på kristne verdier, sier Brink.

Ved siden av sitt arbeid ved København Universitet. skriver han på en bok om religions-
satirens historie.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur