Samler Salme-Norge til ett rike

I Den norske kirkes plan for kirke­musikk heter det at allsangen har vært kirkens kjennetegn helt fra starten av. Begrunnelsen for Kirkerådets forslag til vedtak er formulert slik: Om den liturgiske musikken er flunkende ny eller eldgammel, må den være ­samlende. Den må kunne kjennes igjen, og den må ha en kraft i seg som kan røre ved de dypeste strengene i menneskesinnet.

Langt fra alle menighetene har imidlertid laget sin egen kanon over de salmer de vil gi videre til de neste generasjoner.

Messeledd

Bakgrunnen for liturgivedtaket er at Den norske kirke har prøvd ut en rekke forslag til ny liturgisk musikk. Dette handler ikke om salmene­, men melodiene på messeledd som kyrie og gloria. Valgfriheten skal reduseres fra en tykk perm med forslag til fem serier hvor de tre allmenne vil være de som brukes mest. I tillegg kommer to serier som kan brukes til fest og faste. Fordi den første av de tre allmenne seriene er den fra 1977, kan man si at vedtaket vil innebære at den liturgiske musikken «rykker tilbake til start».

Ragnhild Strauman er mange­årig domkantor i Bodø. På ­Kirkelig Utdanningssenter i Nord forsker hun nå på bruk av salmer og sanger i trosopplæringen. Fra 48 menigheter landet rundt har hun fått oversikter over salmebruken. Slik forsøker hun å finne ut hvilke salmer og sanger som brukes, hvorfor disse brukes og hvem som står for utvalget. Det er for tidlig å konkludere, men inntrykket er at langt fra alle ­menighetene har en plan for hvilke salmer barn og unge skal lære gjennom trosopplæringen.

Tilfeldige valg

– Når man ikke har en salmeplan, blir det en del tilfeldige valg. Forskjellene er store i hvordan dette hånd­teres lokalt. Noen menigheter har utarbeidet en salmekanon og har et opplegg for hvordan de skal lære barna salmer fram til de blir voksne, sier Ragnhild Strauman.

Åsnes menighet er ikke med i undersøkelsen, men de har laget sin egen salmekanon. Den angir hvilke sanger og salmer barna skal møte fra babysang gjennom trosopplæring og konfirmasjon.

Gjenkjennelse viktig

I 2013 fikk kirken ny salmebok og den ser ut til å favne veldig mye av sangene som brukes, bekrefter Strauman. Også hun mener at gjenkjennelse er avgjørende.

– Det man synger når man er fire år, synger i bryllup og når mormor begraves, er salmer som holder for flere generasjoner. Det gjør salmen til det tradisjonsleddet vi trenger i kirken, sier Strauman.