Nyheter

– Samfunnsoppdraget er i fare

– Om TV2-nyhetene skulle bli borte, er det et tap for samfunnet og den offentlige samtalen, sier dekan Audhild G. Rotevatn.

Bilde 1 av 2

TV 2 meldte torsdag at de har 113 årsverk for mange. I løpet av bare dette året kan 500 årsverk forsvinne fra norsk presse. Hva gjør det med journalistikken og pressens samfunnsoppdrag?

Kjernen

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn har i en måned vært dekan ved Høgskulen i Volda­ og er sjef for medieutdanningen der. Hun opplever kuttene i TV2 som dramatiske.

– Kuttene kan ramme kjernen i samfunnsoppdraget. Jeg håper at den gode, gravende journalistikken må få plass. Det tror jeg folk fortsatt vil betale for.

Torsdag fikk vi vite at TV2s Nyhets­kanalen skal levere de daglige nyhetssendingene på hoved­kanalen. Stein Akre er nestleder i TV 2s redaksjonsklubb.

– Jeg håper vi ikke må begrense nyhetsarbeidet vårt til å bare fortelle hva som skjer. Det kan i tilfelle bli et demokratisk problem, sa Akre til fagbladet Journalisten.

Mye på spill

TV 2-sjef Olav T. Sandnes forsikret i går at den nye kursomleggingen gjør at de fortsatt vil søke om konsesjon som kommersiell allmennkringkaster. De 113 årsverkene som skal slankes, i tillegg til de 64 som allerede har tatt sluttpakke, skal tas over hele organisasjon. Selv om 23 årsverk kuttes i nyhetsredaksjonen, går ikke kanalen så langt som konkurrenten TVNorge og legger ned nyhetene.

– Det ville være et tap for samfunnet og for den offentlige samtalen. Samfunnet trenger konkurranse på dette området, og konkurransen fra TV2 hadde NRK godt av i sin tid, sier Rotevatn.

– For passivt

Hennes råd er at en hver redaksjon, enten det er tradisjonelle eller nye medier, må finne ut hva de skal være gode på og prioritere det. Hun etterlyser et felles løft med tanke på å finne betalingsløsninger.

– Det er mange måter å kjøpe journalistiske produkter på. Å klage over at Facebook tar peng­ene, er for passivt, sier hun.

LES OGSÅ: Færre leser Vårt Land

Hun ser TV2s skarpe dilemma.

– For TVNorge var det en suksess å kvitte seg med nyheter og satse på ny humor. Hvis vi ender med bare en nyhetskanal, vil det være et tap for faget. De har en annen måte å fortelle på og andre prioriteringer enn NRK. Det har vært bra for seerne, sier Rotevatn.

Tusenvis av andre

Medieforsker Jens Barland ved NTNU peker på et større bilde.

– Journalister er flinke til å minne om at deres egne jobber­ forsvinner. Mange bransjer ­endevendes for tiden og tusenvis mister jobbene sine på grunn av digitalisering og andre omstillinger. I mediene handler det først og fremst om at penge­strømmen har tatt andre veier. Journalistikken er ikke hovedsaken. Tvert imot ser vi at mange av de hardt prøvede redaksjonene leverer bedre enn noensinne, sier han.

Lyspunkt

– Før internett skapte journalistikken et publikum man kunne selge til markedsførerne. Nå når man publikum uten journalistikken. Det blir fort store tapstall.

– Hvor blir det av journalistikken?

– At større samfunnsområder ikke dekkes, er en utvikling som har pågått over tid. Stoffområder glir over til markedsførerne, på bekostning av kritisk forbrukerjournalistikk. Lyspunktene er at journalistenes digitale verktøykasse er større enn noen gang og at terskelen for å starte nye medier er lavere. Summen av dem kan likevel ikke erstatte de store kunnskapsmiljøer som store redaksjoner er. Det sitter mye kompetanse i en stor organisasjon som ikke er den enkelte journalists kompetanse, mener Barland.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter