Anmeldelser

Rytmen som gir trygghet

Tenk å kunne få barn til å sovne om kvelden og kjenne at de er en del av 
den store, snurrende helheten som heter verden.

Bilde 1 av 3

Jeg vet ikke sikkert at det er slik den vakre godnattboka til Haddy Njie og Lisa Aisato vil virke, men utsiktene er gode. Koblingen mellom årstidene og døgnets veksling mellom dag og natt er et godt grep.

Hver kveld strever foreldre med å få gitt barna sine en trygg og god avslutning på dagen. Kveldsritualene er mange, for rytmen er viktig for barn. Det er også viktig at det ikke er usikkerhet omkring hva som skal skje. I denne boka sørger refrenget mellom de fire bolkene for at barnet blir minnet om det:

«Etter vinter kommer vår.

Aldri skal de snu.

Om våren sover sommer.

Og snart sover du.»

Aldri helt borte

Lisa Aisato er på kort tid blitt en av våre høyt skattede illustratører. Hun har en frodig stil, som både er naturalistisk og rommer eventyrets undring og fantasikraft. I denne boka lar hun årstidene veksle ved å framstille den kommende årstiden som en sovende person. Det er fint på flere måter. Først og fremst fordi det er et vakkert bilde på årstidene – at de henger uløselig sammen, aldri er helt borte, men bare ligger under og hviler seg mens de venter på sin tur.

Det er mye her i verden som rommer noe annet enn det man først ser. Dernest er det godt for barna som vet at de snart skal sove selv, å se slike fredfulle skikkelser.

Man begynner nesten å gjespe bare ved synet.

Fargene veksler naturligvis mellom årstidene, og det gjør også uttrykket. Frydefullt er bildet av våren i form av et lite lykketroll som springer yr over hustakene i bare pysjen. Den rustrøde høsten er mer ettertenksom. Den er gitt skikkelse av en voksen kvinne, og når vi kommer til vinteren, er det ei tannløs, gammel kone som er valgt til personifisering.

Henger sammen

Opplevelsen av at årets ulike faser henger sammen, kommer godt fram også ved at enkelte detaljer er de samme.

For eksempel huska som vinterstid henger på skeive i treet, den blir reparert av ei jente på tå når det blir vår.

Alt dette gir liv og framdrift til boka, som munner ut i at barnet selv sover, midt i vinteren, mens vårens tær titter fram som et løfte under ei snøfonn.

Rim

###

Teksten i boka er skrevet på rim. Den er hyggelig og jordnær, rommer typiske hendelser som mange vil kunne kjenne seg igjen i, og oppsummerer typiske assosiasjoner ved årstidene, noen vemodig-vakre, andre mer preget av realisme, som når høsten drømmer om «Årets siste, svimle veps og ulltrøyer som klør.» Bakerst i boka er det noter til en sang.

Hele boka er rett og slett ment å synges. Og kan man ikke noter, kan man gå på nettet og finne sangen der, framført av en gruppe barn og voksne, som alle synger med sine nebb. Den er ypperlig som inspirasjon til å synge teksten i boka.

Forfatter og illustratør har altså laget en skikkelig alt-i-ett-pakke – med hjelp av Ørnulv Snortheim som har satt melodi til teksten.

Anmeldt av Marianne Lystrup

Les mer om mer disse temaene:

Marianne Lystrup

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser