Rocker ved guttas domene

– Plastic. Med punktum. Det er viktig, sier den 15 år gamle synthspilleren Miriam Sævik.

Bandnavnet står skrevet, med korrekt tegnsetting, i kulepenn og tusj på legger og underarmer hos medlemmene i det ferske bandet. De møttes på mandag, og i løpet av fire intense leirdager har de ikke bare rukket å bli godt kjent – de har også samarbeidet om å skrive låten «They.», som snart skal spilles inn i leirens lydstudio.

Samhold

Gitarist Mie Bergh (15) og trommis Thea Emilie Samstad (14) deltar begge på Loud – jentenes bandleir for første gang, og stortrives med bandøvinger, bransjerelaterte kurs og annen moro, bare i selskap av andre jenter.

– Det blir et slags eget samfunn, liksom. Det er vanskelig å forklare, men det blir kanskje sterkere samhold mellom oss fordi alle er jenter, sier Samstad.

– I dagens musikkbransje er det jo et stort flertall av menn, så det er fint at det finnes en leir som dette, sier Bergh.

– Vi er jo veldig unge, så det er nå vi må ta tak hvis vi vil oppnå noe. Det er kjempebra at vi får hjelp her til å løfte oss opp, og kanskje få litt klarere tanker om hva vi ønsker i fremtiden. Jeg tror det er viktig for musikkbransjen at det kommer flere jenter inn i miljøet.

LES MER: – Alle som ikke er idioter, er feminister

Nødvendig

– Mange spør om det egentlig er nødvendig med en bandleir bare for jenter, sier Sofie Søndervik Sæther. Hun er prosjektleder og en av initiativtakerne bak leiren, og har vært med siden oppstarten for fire år siden.

– Men når man tenker på våre egne opplevelser fra oppveksten, er det jo tydeligvis dét. Alle vi som er ledere her, spilte musikk i ungdomstiden, og selv om vi husker andre jenter som spilte, besto alle bandene stort sett bare av gutter.

Sæther er på besøk i øvingslokalet til Plastics., der bandmedlemmene plukker opp hvert sitt instrument for å finpusse den egenskrevne låten «They.»

Instrumentkarusell

Etter at alle leirdeltakerne har vært gjennom «instrumentkarusellen», der de får prøve seg på alle instrumentene, blir de fordelt i ulike band. Denne uken er 32 jenter plassert i seks band, basert på alder, personlighet og musikalsk erfaring, slik at nybegynnerne kan lære av de mer erfarne. Når det lar seg gjøre, prøver arrangørene også å ta hensyn til deltakernes geografiske tilhørighet, slik at bandene skal ha mulighet til å fortsette å spille sammen også etter at leiren er ferdig.

– Jeg tror det blir litt vanskelig å fortsette med dette bandet etter leiren, når jeg bor i Tromsø og de andre sørpå. Men vi får ta en jam-session på leiren til neste år, sier Mie fra Plastics.

– Da blir det én bandøving i året, da. Hvis vi skriver en låt hver gang vi er her, har vi kanskje nok til et album om vi kommer tilbake i tjue år fremover, sier Thea.

LES MER: Løfter fram kvinnelige bluesartister

Bryter med konvensjoner

I løpet av leiroppholdet får deltakerne prøve seg på forskjellige oppgaver innen ulike områder av musikkbransjen. I tillegg til å spille ulike instrumenter, skrive låter og spille inn demo, får de opplæring i DJ-utstyr, og lager små synther, fanzines og bandlogo. Det er hektisk aktivitet i et av klasserommene på Haugetun folkehøgskole, der leiren avholdes. Bandlogoene skal tegnes, klippes ut og strykes på t-skjorter.

– Jeg har blitt så glad i alle bandene, sier Thea Glenton Raknes.

Hun er blant de etablerte musikerne som fungerer som bandledere på leiren, med lang fartstid i bransjen fra prosjekter som Norma Sass og Thea & The Wild. Nå klipper hun ut miniatyrutgaver av alle bandlogoene, slik at også hun kan pryde en t-skjorte med minner fra årets leir.

– Det er mange flere gutter enn jenter som spiller i band. Du er i mindretall i bransjen som jente, så det er helt genialt at vi prøver å skape et slags fristed hvor jentene får lov til å utfolde seg uten at noen bryter inn og prøver å fikse ting for dem. Her på Loud lærer jenter at de kan gjøre ting selv, sier Raknes.

– Vi bryter med konvensjonene, og lærer deltakerne at man må være kritisk til normene og systemet slik det er nå. Jo flere kjønn som kan være med, desto kulere blir musikken.

LES MER: Viktigst å gi kvinner selvtillit

Dypt

I en annen ende av t-skjorte-verkstedet sitter Leah Røkke. Hun er 13 år, og deltar på Loud for andre år på rad.

– Jeg kom tilbake fordi Loud er et fantastisk sted hvor du kan slippe deg fri og høre på sanger du liker uten at folk dømmer deg. Du skaper et helt magisk bånd med alle som er her, sier hun.

Røkke spiller gitar i et band hjemme i Asker, men er for anledningen trommeslager i bandet hun spiller i på leiren.

– Låten vi skrev første dag på leiren, er veldig dyp, derfor heter vi Much Deep. «When Thinking Wasn't a Crime» handler om kroppspress og selvtillit, sier Røkke, som har lyst til å jobbe med musikk når hun blir eldre.

– Mange tenker at hvis du er jente, så kan du ikke spille like bra som en gutt. Her på leiren ser vi at jenter faktisk kan spille like bra som gutter, sier hun.

– Kanskje bedre òg.

Souvenir

Etter noen timer med bandøving, demoinnspilling og t-skjorte-making, samles både deltakere, bandledere og musikklærere til felles lunsj. Gitarer og trommestikker ligger pent plassert i sofagruppene utenfor kantina, og plukkes opp igjen så fort jentene har fått seg en matbit over en uformell samtale om nettopp band og musikk.

15 år gamle Ada Oline Strand har tatt med en ukulele hjemmefra, som sendes rundt lunsjbordene og pyntes med tegninger og signaturer fra de andre deltakerne og bandlederne. Slik får Strand også samlet inn autografer både fra fremtidige stjerner, og et par allerede etablerte musikere.

En av dem er Kaja Gunnufsen, som fikk mye oppmerksomhet for sine personlige og utleverende tekster på debutalbumet Faen Kaja fra 2014. Det har ført til at hun ofte blir stilt spørsmål hun ikke tror mannlige kolleger opplever i like stor grad.

– Jeg merker at jeg antakeligvis er mer bevisst på at jeg er jente enn en gutt er på at han er gutt, i musikksammenheng.

LES MER: – Jeg drev selvsensur i frykt for hets

Selvtillit

Gunnufsen påpeker at hun ikke har opplevd noen trakassering fordi hun er jente i bransjen, men har sett seg nødt til å ta noen grep for å unngå uheldige situasjoner.

– Tre av fire i bandet mitt er gutter, og når vi kommer til et nytt spillested, går lydmannen – for det er ofte en mann – ofte rett bort til den mannlige gitaristen. Det er sikkert lett å gjøre uten å tenke over det, så jeg har blitt bevisst på at jeg veldig raskt går bort og introduserer meg, sier Gunnufsen.

– Denne leiren er en arena hvor jenter kan prøve seg fram, uten noen gutter som kan gjøre dem nervøse. Jeg tror det hjelper at det bare er jenter, i hvert fall som en start. Så kan jentene heller ta med seg selvtilliten videre når de kommer hjem igjen og kanskje skal spille i band med gutter, som ofte ser ut til allerede å ha selvtilliten som skal til for å prøve og feile.

Ifølge prosjektleder Sofie Søndervik Sæther, snakkes det ikke så mye om kjønn i løpet av leiren.

– Vi vil jo egentlig bare fjerne kjønnsdimensjonen, så det ikke er så utrolig kjønnet fokus i musikklivet, slik det er nå, sier hun.

– Her prøver vi heller å normalisere det at det er jenter som har roller man vanligvis ser menn i.

Kommer igjen

Tilbake fra lunsjpausen er deltakerne ivrige etter å plukke opp instrumentene igjen. Mellom gitarklimpring, småprat og latter, høres et tydelig signal om at årets bandleir frister til gjentakelse. En av jentene gir klar beskjed til de andre før hun forsvinner inn i øvingslokalet.

– Jeg håper vi får pizza her neste år.