Kultur

Prisvinner med jomfru Maria-kritikk

Marina Warner måtte ta den trange sti inn i akademia. Nå er den britiske skribenten vinner av den prestisjefylte Holbergprisen.

Av Siren Løkaas

– Det har ikke helt sunket inn at jeg har vunnet Holbergprisen, sier Marina Warner over telefonen med en varm latter.

– Flere intellektuelle jeg leser og respekterer har vunnet prisen før meg. Det er helt utrolig at det nå er jeg som har fått den. Dette betyr utrolig mye for meg.

I løpet av yrkeskarrieren har Marina Warner, som i Storbritannia er adlet til «Dame», vært journalist for diverse britiske aviser og tidsskrift, lærer, redaktør, akademiker, litteraturkritiker, leder av Man Booker International Prize-juryen og forfatter.

LES MER: Her er de mest populære kristen-tatoveringene

Vogue-redaktør

– Det virker som du har hatt en litt ­annen reise enn mange andre akade­mikere?

– Definitivt. Det var en helt annen tid. Jeg hadde flinke lærere og det viste seg tidlig at jeg hadde akademisk potensial. Hvis jeg hadde vært en gutt, hadde jeg nok blitt oppfordret til å satse på en karriere innenfor akademia. Min vei måtte bli en litt annen. Jeg startet som journalist for The Independent før jeg gikk videre til å være featureredaktør i det britiske motemagasinet Vogue. Deretter jobbet jeg som lærer i mange år. Jeg likte godt å være lærer. Det gjør jeg forresten fremdeles. Jeg gjorde alle disse jobbene slik at jeg kunne finansiere skrivingen min. Om jeg var en mann, ville jeg nok ikke trengt å gjøre det på denne måten. I senere tid har jeg jobbet for University of Essex, University of London og Oxford.

– «Haute couture» og akademia, det er litt av en blanding!

– Ja visst! Min mor var en elegant italiensk kvinne som laget fantastiske klær. Hun laget klær til meg som jeg elsket. Det morsomme er at i vårt hus kunne du komme inn og se min far sitte i en stol og lese The Times Literary Review og min mor i sofaen med det nyeste italienske Vogue. Jeg tror jeg havnet på et sted i midten.

Kvinnebilder

Alone of All Her Sex: The Myth and the Cult of Virgin Mary (1976) handler om hvordan jomfru Marias kultstatus og bilde har begrenset kvinners rettigheter og selvforståelse. Warner fortsatte å undersøke kvinnebildet i andre mytiske karakterer før hun videreførte sin metode til å omhandle mytenes historiske sammenheng.

– Hva var det som førte deg mot din interesse for antropologiske effekter av myter, religiøse skikkelser og eventyr?

– Min mor var italiensk og min far var britisk, de er begge døde nå. De var katolikker og sendte meg på katolsk internatskole. Nonnene der elsket å fortelle oss historier om helgener. Jeg begynte å skrive som veldig ung og da skrev jeg historier ­basert på eventyr jeg likte og nonnenes historier. Det var der jeg fikk inspirasjonen til å skrive verket om jomfru Maria, selv om jeg ikke gjorde det før flere år senere. Jeg reagerte på den makten hun hadde over kvinnesynet i samfunnet.

Facebook og Twitter!

Skummel feminist

Warner beskriver tiden hun jobbet som journalist som en meget spennende tid. Hun var bare 18 år gammel da hun begynte.

– Det var det svingende 1960-tallet. Som feminist ville jeg skrive om den religiøse undertrykkelsen av kvinner. Min mor var veldig bekymret. Jeg husker at hun ringte meg en av de første gangene hun så meg på TV, og sa: «Hvorfor hadde du på deg brillene dine?» For henne var det skummelt å tenke på sin datter som feminist. Det var radikalt og hun tenkte på hvor vanskelig det kom til å bli for meg å få tryggheten i en ektemann, forteller hun.

Drivkraft

Ifølge Holberg­komiteens offisielle begrunnelse for prisen er Marina Warner en voldsom drivkraft innenfor Englands og verdens kulturforsk­ning. Hun utfordrer kulturelle grenser og disipliner som akademiker. Hun undersøker stadig hvordan myter, fortellinger, bilder, gjenstander og symboler gjennomsyrer menneskers ideer om seg og sitt samfunn.

– På din nettside står det om deg at du er «writer and mythographer». Hva er en «mythographer»?

– Det er egentlig bare noe publisisten min fant på for å gjøre det lettere for folk å finne nettsiden min. «Writer» fungerer ikke, fordi det er for åpent. «Mythographer» er en som studerer myter. Jeg har hatt den betegnelsen i tjue år nå.

– Hva ser du på som din rolle som «mythographer» i det moderne samfunn?

– Det er en studie som forandrer seg med tiden. Du har for eksempel den historiske meningen med jomfru Maria som framhevet hennes jomfruelighet. Med den nye pavens arbeid med fattigdom har statuetter og bilder dukket opp av jomfru Maria uten barnet. Hun har endret karakter til et symbol på en frelser og opphøyet skikkelse i sin egen rett.

Opphøyde skikkelser

– Er det noe forskjell på en bibelsk person som jomfru Maria og en mytisk skikkelse?

– Ja, men de har også mange likhetstrekk. Begge er opphøyde­ skikkelser med spesifikke egenskaper som definerer dem. En av de store forskjellene er at en sentral person som Jesus regnes som tvers igjennom god. I eventyr er ofte heltene late og noen ganger dumme. Det betyr naturligvis at det også er forskjeller på et moralsk plan.

I den prisbelønnete Stranger Magic: Charms, States and Arabian Nights (2011) viser Warner hvordan verket Arabiske Netter ble omskrevet av europeiske utgivere fra å være dynamiske synkretistiske beretninger om kulturutveksling mellom kristne, islamske og orientalske folk til en tekst hvor arabisk og tyrkisk kultur blir fremstilt som noe fremmed.

– Hva jobber du med nå?

– Jeg har et problem. Det problemet er at jeg aldri klarer å slutte å skrive. Så jeg holder på med en roman som jeg har skrevet på lenge. Det er en utforsk­ning av hvordan mennesker som ikke har kontakt med sin kultur lider. Mange ungdommer i forstedene til Paris er i fare­sonen fordi de har mistet sin kultur og ikke aksepteres som en del av den franske kulturen. Noen ser ikke ut til helt å fatte det, men kultur er meget viktig for menneskelige relasjoner, tilhørighet og utvikling, sier Marina Warner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur