Film

Prinsesser mot strømmen

Mens mødrene gjør ­karriere, vil døtrene fortsatt leke ­prinsesse. Men ikke tro at dagens ­prinsesser bare skal sitte stille og se pene ut.

– Hva gjør du her, prinsesse?

Det er den tatoverte halvguden Maui som spør. I Disneys nyeste storsatsing, animasjonsfilmen Vaiana, er hovedpersonen en 16 år gammel jente fra Polynesia. Men prinsesse vil hun ikke bli kalt. Vaiana er datter av en høvding.

Beskjeden fra halvguden Maui er likevel klar:

– Hvis du har på deg kjole og har et dyr som bestevenn, er du en prinsesse.

På denne måten ironiserer Disney over sitt eget prinsesseunivers, som består av blant annet Ariel­ og fisken Fomle, Pocahontas og vaskebjørnen Meeko, Sjasmin og tigeren Rajah. Filmen, som heter Moana på engelsk, hadde premiere i USA i Thanksgiving-helgen og spilte inn 81 millioner dollar allerede de første fem dagene.

Det var likevel ikke nok til å slå Frosts besøksrekord fra 2013. I åpningshelga spilte den inn 93,6 millioner dollar.

Spinoff-verden

De siste årene har Disneys Frost fylt norske barnerom med prinsesseprodukter. Eventyret om Elsa og Anna har blitt en global suksess, som har fått inn nesten elleve milliarder kroner bare i billettinntekter. I Nord-Amerika alene har det blitt solgt over tre millioner Frost-prinsessekjoler. Musikkvideoen der Elsa synger hiten «Let it Go» er til sammen sett én milliard ganger på YouTube.

Danske TOP-TOY A/S, som eier både Toys R Us og BR Leker, forteller at de for tiden har rundt 100 ­aktive disneyprinsesse-varer i sitt sortiment.

– Prinsesseprodukter, særlig Frost, har vært enormt populære i flere år nå, og er stadig en hit på barnerommene, sier kommunikasjonskonsulent Line C. W. Rasch.

– Spesielt Anna og Elsa har med sine kule, morsomme og handlekraftige personligheter, gode verdier og vakre klær vunnet mange barnehjerter i Norge.

LES OGSÅ: Da det var prinsesseuke på danseskolen, kom fem år gamle Ainsley utkledd som pølse i brød

Voksne kjøper

Barna Ingvild Kvale Sørenssen hadde med i sin doktorgradsstudie, hadde mange produkter fra Disney-serier. Sørenssen, som er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, har tatt doktorgrad på hvordan barn i alderen 8-12 bruker Disney Channels serier Hanna Montana og High School Musical.

– Hvis du ser på hva barna hadde av ting, er det lett å kritisere at dette er veldig materialistisk. Men hvis du spør om hvordan disse produktene har funnet vei inn i hjemmet, er det ikke nødvendigvis barna selv som har mast om å få dem, sier Sørenssen.

Det er voksne som kjøper. Hvis du skal besøke et barn du vet liker Frost-universet, er det lett å kjøpe en blyant, matboks eller smykke med Frost-motiv i gave.

– Det har to funksjoner: Du gir barnet oppmerksomhet på noe du vet barnet er opptatt av, samtidig som den voksne blir sett som en som bryr seg om barnet, sier Sørenssen.

Bare i Nord-Amerika er det solgt tre millioner kjoler fra Frost-universet, ifølge Disneys egne tall.
Disney har solgt tre millioner Frost-kjoler bare i USA.

Viktige produkter

Disneys satsing på spinoff-effekter begynte ­allerede på 1920-tallet, da Mikke Mus ble en populær figur, forteller Gunnar­ Strøm, som er Disney-ekspert og ansvarlig for animasjonsutdanningen ved Høgskulen i Volda. I 1955 begynte Disney å lage barne-TV for barn, gjennom TV-serien Mickey Mouse Club. Samme år åpnet den første fornøyelsesparken, Disneyland i California. Begge ga muligheter til å selge produkter. Mickey Mouse Club var først og fremst et forsøk på å finne et sted for reklamefilmer retta mot barn, ifølge Strøm.

Frost er et vellykket eksempel på hvordan Disney siden har jobbet for å lage noe som jentene kan identifisere seg med. Jeg har selv et barnebarn på fire år, så jeg ser hvor effektivt dette er, sier Strøm.

Prinsesse-rekka

Selv om prinsessene har vært med Disney siden starten, er disneyprinsesser som samlebegrep et ganske nytt konsept. I 2000 gikk Andy Mooney, som var nyansatt sjef for Disneys lisensavdeling, på et Disney on ice-show i Phoenix. Der fikk han se små jenter pyntet i hjemmelagede prinsessekostymer med både tiara og kjole. Mooney spurte mødrene om de ville kjøpt disse produktene dersom Disney hadde solgt dem. «I massevis,» svarte mødrene.

Fram til da hadde prinsessene kun blitt promotert én og én.

– Den rådende filosofien hos Disney var at hvis prinsessene skulle slå seg sammen, ville det ødelegge deres individuelle mytologi og dermed også verdien av filmene, sier Mooney i et intervju med Bloomberg.

Dermed måtte Disney sette noen markedsføringsregler: Når prinsessene blir avbildet sammen, kan de ikke se på hverandre – det vil bryte illusjonen. Og kjolene måtte ha forskjellige farger. Problemet ble Askepott og Tornerose, som begge er kledd i lyseblått. Tornerose ble dermed ny i lyserosa.

I dagens lagoppstilling er det ­elleve offisielle disneyprinsesser: Snøhvit, Askepott, Tornerose, Belle, Ariel, Pocahontas, Mulan, Sjasmin, Tiana, Rapunsel og Merida. Prinsesse-universet er verdt 5,5 milliarder dollar, ifølge businessavisa Bloomberg, og Disneys nest mest inntektsbringende franchise etter Mikke Mus.

Og Elsa fra Frost har ikke blitt tatt i rekka ennå.

###
De offisielle disneyprinsessene: Sjasmin, Rapunsel, Snøhvit, Mulan, Tornerose, Askepott, Pocahontas, Tiana, Belle, Ariel og Merida.

Rolle i endring

Hva vil det egentlig si å være prinsesse? Både Snøhvit og Tornerose blir reddet av prinsen, mens Belle er kjærlig og tålmodig og ser forbi det ytre.

– De eldste prinsessene var passive og pene, men hvis du ser på de nyeste filmene, har prinsesserollene endret seg, sier Ingvild Kvale Sørenssen.

– Selv om Frost-prinsessene ser ut som klassiske barbiedukker, tynne og med fine kjoler, så handler ikke filmen om kjærlighet mellom mann og kvinne. Det er derimot søsterkjærligheten som vinner til slutt.

Vi kan tenke at å være prinsesse handler om å være pen, men det stemmer ikke nødvendigvis, mener Sørenssen. Hun påpeker at det finnes actionfigurer av Frost-prinsessene. Det er en del av den moderne måten å være prinsesse på.

LES OGSÅ: Endelig var jeg henne. Dronningen som ledet England inn i en politisk og økonomisk gullalder med sin vennlige, men faste hånd.

Krefter og krone

Prinsessenes tiltrekningskraft handler like mye om makt som om kjoler og tiaraer, tror Kristin Storrusten. Hun er kongeblogger, litteraturviter og mamma til ei jente på tre og et halvt år, som leker Frost hele tiden, og også er fan av TV-kanalen Disney Juniors prinsesseserie Sofia den første.

– Ingen er like mektige som prinsessene. Den viktigste dagen i livet til Elsa, er dagen da hun får krone på hodet. Da forandres kjolen hennes fra kjedelig og grå til en som glitrer og skinner. Det er et sterkt øyeblikk, som nok kommer til å sitte igjen lenge hos alle barna som liker Frost i dag, tror Storrusten.

Hun mener omformingen er viktig. De fleste ekte prinsesser får den første tiaraen på 18-årsdagen, mens de som giftes inn, får låne en dagen før bryllupet, forteller kongebloggeren.

– Netflix-serien The Crown, som handler om dronning Elisabeth, viser også hvor viktig symbol det er å sette krone på hodet til noen.

Når hennes datter leker Frost, handler det ikke om å være penest mulig, men om å ha krefter.

– Elsa har iskrefter, og kan fryse for eksempel foreldrene til is. Da må vi stå helt stille til Anna kommer med varmekrefter som kan smelte oss igjen. Det er ikke en prinsesselek som handler om å være pen og søt og ikke kunne ødelegge klærne sine.

LES OGSÅ: Vi har prinsesser her i landet. På ordentlig, sa jeg. Ungene nektet å tro det.

###

Jenter fascineres av prinsessens utseende, men den tradisjonelle prinsesserollen er uinteressant for de fleste jenter i dag.

Turid Skarre Aasebø, professor i pedagogikk

Uinteressant for jenter i dag

Norske barn får fortsatt høre norske folkeeventyr om Askeladden som vinner prinsessen og halve kongeriket. Prinsessen er vakker, men har lite handlingskraft.

– Jenter fascineres av prinsessens utseende, men den tradisjonelle prinsesserollen er uinteressant for de fleste jenter i dag, sier Turid Skarre Aasebø.

I sin doktorgradavhandling som handlet om kjønn og rollelek blant barn, gjorde hun feltarbeid i tre barnehager.

– Min forskning fra 90-tallet viste at jentene var opptatt av prinsesser allerede da, men de oppdaget at de ikke var så anvendelige til lek, sier Aasebø, som er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.

Hun illustrerer med en fortelling fra sine egne studier: En gruppe jenter skulle leke prinsesselek, og to av dem var Tornerose. Men jentene ble så utålmodige av å vente på å bli vekket opp av prinsen, at de heller reddet hverandre.

– De hadde en idé om hva fortellingen handler om, men i lek kan alt skje. Og jenter er ofte veldig aktive i rollelek. Den passive prinsessen passer ikke for dem, sier Aasebø.

###

Å være prinsesse handler ikke bare om titler, tiaraer eller å gifte seg med en prins, men også om å ha Askepotts mot, Meridas heltemodighet og Snøhvits sjenerøsitet.

Oppdragelsesekspert Judy Reith

Store skiller

På mange områder er skillelinjer mellom kjønn mindre enn noen gang, men når det gjelder varemarkedet rettet mot barn, blir skillelinjene mellom hva som er jentete og guttete stadig større, mener Turid Skarre Aasebø. Kjønnsforskeren tror den sterke markedsføringen, som er knyttet til utseende, dukker, kjoler og fargen rosa, er en av grunnene til at små jenter tiltrekkes av prinsessedrømmen. Også bildet som presenteres av voksne kvinner som vakre, i reklame, magasiner og sosiale medier, passer inn i bildet av hva en prinsesse skal være.

– Dessuten tror jeg fortsatt mange jenter vokser opp med å være pappas lille prinsesse, sier Aasebø.

Jenter leker prinsesser fordi de er jenter, tenker du. Men kanskje leker jenter prinsesser fordi de vil høre til kategorien «jente», påpeker Aasebø.

– Små barn vil finne sin identitet, og jenter ­allerede fra i to-tre-årsalderen suger til seg det som oppfattes som jentete. De søker et fellesskap med andre jenter.

I sin forskning møtte Aasebø en gutt på fire og et halvt år som var veldig interessert i prinsesser og danserinner. Han fikk beskjed av de andre guttene i barnehagen om at han ikke var «et ­ordentlig mannfolk».

– Det sier noe om hvor sterke konvensjoner som finnes rundt det å være gutt og jente. Polariseringen starter tidlig, sier Aasebø.

Nytt innhold

Det siste året har flere forskningsprosjekt stilt spørsmål ved hvor sunn prinsesseinteressen egentlig er. Lingvister ved Pitzer College i California har analysert all dialog i Disney-filmene og funnet ut at selv om kvinnene de siste tiårene har fått større roller, har de samtidig fått færre replikker. I Frost har kvinner kun 41 prosent av replikkene, mot 71 prosent i Tornerose fra 1959. En annen amerikansk undersøkelse viser at jenter som leker mye med disneyprinsessene, kan få et usunt kroppsideal.

Det er nok ikke uten grunn at Disney jobber aktivt med å fylle prinsesse-begrepet med nytt innhold. I februar lanserte de en kampanje med slagordet: «Dream big, princess.» I den forbindelse finnes det en reklamefilm der unge jenter stuper, skyter med pil og bue, turner og holder taler. For hver jente som har store drømmer, finnes det ei prinsesse som viser at det er mulig, er budskapet.

I oktober ba Disney i Storbritannia oppdragelsesekspert Judy Reith analysere hvilke egenskaper disneyprinsessene innehar. Deretter lot de 5.000 britiske foreldre stemme fram hvilke verdier de syns er viktigst for sine barn. Resultatet ble ei liste på ti punkter, der topp tre er å bry seg om andre, leve sunt og ikke skue hunden på hårene. I tillegg trekker lista fram ærlighet, vennskap, selvtillit, lojalitet og stå-på-vilje som viktige verdier.

– Mange unge jenter drømmer om å være ei disneyprinsesse, så det er spennende å være med på et initiativ som definerer nøyaktig hva det betyr. Resultatet viser at å være prinsesse ikke bare handler om titler, tiaraer eller å gifte seg med en prins, men også om å ha Askepotts mot, Meridas heltemodighet og Snøhvits sjenerøsitet, sier Reith til Mashable.

LES OGSÅ: Mens gutter tilbys action og bygging, spiller jenter rosa prinsessespill

Tyllen og tiaraenes tid er forbi. Disneys nyeste prinsesse, Vaiana (t.h.), har ikke behov for å bli reddet.
Disneys nyeste prinsesse, Vaiana, trenger verken tiara eller tyllskjørt. Den polynesiske høvdingdattera får hjelp av halvguden Maui til å reddet folket sitt.

Trenger ikke mann

Og nå kommer også Vaiana, som er en helt annen figur og en helt annen fortelling enn den disneyprinsessene vanligvis opptrer i, ifølge regissørene Ron Clements og John Musker. De står også bak Disney-klassikere som Den lille havfruen, Aladdin og Prinsessen og frosken.

I et intervju med Huffington Post beskriver de Vaiana som «badass». For dette er ingen syltynn figur med tyllskjørt.

– Vi har gitt henne kraftigere bein og hofter fordi hun må være i stand til å gjøre actionscener. Hun må kunne stupe fra klipper, sier Musker til Huffington Post.

Filmen har fått jevnt over gode kritikker i USA, og anmelderen i The Daily Beast mener Vaiana skiller seg fra tidligere prinsessefigur på spesielt ett punkt: Hun trenger ikke kjærlighet fra en mann for å lykkes.

– Vaiana er endelig en kvinnelig hovedfigur som er stor nok til å fylle sin egen historie.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film