Film

Prest spiller prest i tv-serien Frikjent

Rådgiver i Bispemøtet synes det er viktig at prester også er til stede i allmennkulturen.

Prest Åste Dokka, som i fjor forlot stillingen som stipendiat ved Det teologiske fakultet for å bli seniorrådgiver i Bispemøtet, hadde ingen betenkeligheter med å spille prest i en begravelse i den andre sesongen av TV-serien Frikjent som ble vist i høst.

– Da jeg ble spurt, syntes jeg det var uproblematisk så lenge jeg ikke ble bedt om å gå på tvers av det jeg ellers står for som prest. Siden jeg har inntrykk av at mange presteroller på film er basert på filmskapernes egne erfaringer med presteskikkelser fra andre filmer, i stedet for prestens virkelige liv, var også dét en medvirkende årsak til at jeg takket ja til oppgaven.

LES OGSÅ: Bjarte Tjøstheim får oppfylt barndomsdrømmen når han er prest i ny NRK-serie

Beskjeden rolle

Dokka synes begravelsesscenen hun deltar i under sesong to av Frikjent, er såpass beskjeden at hun ikke ser noen grunn til å snakke så mye om akkurat dén. Det at rollen var liten; nemlig å fremsi liturgien i en begravelse, gjorde det også lettere å si ja.

– Jeg trengte ikke akkurat anstrenge meg noe for å si frem en liturgi jeg kunne fra før. I utgangspunktet var det snakk om at det jeg skulle si ikke var hentet fra liturgien. Da jeg foreslo å følge dén i stedet, syntes produksjonsselskapet det var helt greit.

Hun er enig med Kjartan Leer-Salvesen og Per Haddal, som i gårsdagens Vårt Land hevdet at presteroller i nordiske filmer ofte har lite til felles med virkelige prester her i landet.

– Jeg har sjelden kjent meg igjen som prest i norske filmer hvor det har vært slike skikkelser. Prestene har vært stereotyper, mer enn realistiske figurer. Derimot har jeg i utenlandske filmer sett eksempler på prester jeg har stor sans for. I den britiske komiserien The Vicar Of Dibley takler en kvinnelig prest problemer og utfordringer på en flott måte, og fremstår både kjærlig, humoristisk, og - ikke minst - helt vanlig, sier Dokka.

LES OGSÅ: Savner troverdige prester i nordisk film

Egen tyngdekraft

Dokka tror ikke det er uten grunn at de aller fleste presterollene på film har vært med mannlige rollefigurer.

– Det skyldes nok en treghet når det gjelder synet på kvinner i presterollen. Lenge var det et rent mannsyrke, og i en del filmer synes man nok det passer bedre med en mann som en alvorstung og streng prest, enn en kvinne. Andelen menn i presteroller passer uansett dårlig med antallet kvinnelige prester vi lenge har hatt i Norge.

Teologen tror de ofte stereotype og karikerte prestefigurene i nordisk film, i stor grad skyldes at presterollen på film er blitt en helt egen sjanger.

– Jeg tror filmskaperne ofte har presterollen på film som referanse, i stedet for å finne nærmere ut av presters virkelige liv og virksomhet . Få våger å utfordre stereotypens tyngdekraft. Presteroller på film er dessuten ofte små, så det blir gjerne et overfladisk bekjentskap uansett.

– Ville du ha sagt ja til å bli med i hvilken som helst TV-serie eller film du hadde blitt tilbudt en rolle i?

– Nei, ikke hvis helheten hadde vært spekulativ, og jeg ikke kunne stått inne for innholdet.

– Fulgte du med på den foregående sesongen av Frikjent?

– Nei, men jeg gjorde meg såpass kjent med serien at jeg syntes det var uproblematisk å si ja. Jeg mener man som prest bør ha en god grunn for å si nei til noe slikt, selv om det er ren underholdning, sier Åste Dokka.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film