Prest: Bunaden skaper forskjeller

Nordmenn har mer enn 2,5 millioner bunader til en verdi godt over 30 milliarder kroner. Mange steder er det tradisjon for at særlig kvinner får bunad i konfirmasjonsgave. Lars Martin Dahl, sokneprest i Grønland og Gamlebyen menighet, mener det er en tradisjon som på en trist måte understreker forskjeller på folk. Noen familier har ment at konfirmasjonen blir for dyr.

LES OGSÅ: Hurra for 17. mai!

Titusener. – Jeg synes veldig synd på de som ikke har mulighet til å bruke så mye penger på bunad. Det er en tradisjon som begynner godt, men jeg synes det begynner å bli litt usmakelig. Det er noen som utnytter tradisjonen, sier Dahl.

Forsikringsselskapet If har beregnet at gjennomsnittlig bunad er forsikret for vel 41.000 kroner. Dahl skulle ønske at de som lager bunader tenkte mer på belastningen kostnadene er for folk.

– Kanskje kunne de lage noen rimeligere varianter. En gutt kan jo velge om han vil kjøpe en dyr eller billig dress, mens jentene ikke finner ikke de samme mulighetene innenfor bunader.

LES OGSÅ: 'Stor katastrofe for Danmark i miste Norge'

Status. Tradisjonelt var det de rike som mest sannsynlig hadde bunad, forteller samfunnsgeograf ved Markedshøyskolen Karl Fredrik Tangen. Han tror det fortsatt er slik at bunaden viser et skille mellom høyt og lavt.

– Bunad er ikke et overklassefenomen, men det er noe som noen er ekskludert fra. Det er ikke tegn på at du tilhører eliten, men hvis du ikke har det, kan det være et tegn på at du er utenfor, sier Tangen.

Han mener bunaden fortsatt kan peke på skillelinjer i samfunnet, men synes ikke det i seg selv er problematisk.

– Ulikhet er et problem, men det er naivt å reagere på symptomene klasseforskjellene får, sier han.

Mens bunaden i seg selv tidligere kunne signalisere velstand og dannelse, ligger slike signaler nå i detaljene, mener Tangen.

– Når det nå er såpass mange som har bunad, er det bunadskompetansen som blir distingverende. Det handler om detaljer og hvordan du snakker om det du har på deg. Det kan være at du har riktig kyse til riktige anledninger, at du har beltet riktig vei og sølvet i orden. Om du har bunad eller ikke, viser de store forskjellene, mens forskjellen mellom den dannede juristen og den nyrike megleren på Smestad avsløres av måten du viser bunadskompetanse på.

LES OGSÅ: Etterlyser Gud i nasjonalsangene

Valgfritt. Stian Roland leder Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Han synes det er leit om de som ikke har bunad føler seg ekskludert fra et felleskap.

– Folk skal ikke føle noe press om at de må ha på seg bunad. Men en bunad skal være et symbolplagg som vitner om kvalitet, så om alternativet er å kjøpe en billig og dårlig bunad, vil jeg heller oppfordre til å kjøpe noe annet.

Roland mener prisveksten på bunader ikke har vært særlig større enn den generelle prisveksten.

– Men det er nok færre som nå har kunnskap om hvordan en syr. Og når man trenger mer profesjonell hjelp blir det selvfølgelig dyrere, sier Roland.