Overvåker medienes mannsdominans

– Jeg hadde en anelse om at det var mer menn enn kvinner i mediene, men ble overrasket over at forskjellen var så stor, sier Max Berggren.

Til daglig jobber han som dataanalytiker i avisen Dagens nyheter i Stockholm. På kveldstid i fjor sommer, etter at han hadde lagt den ett år gamle sønnen sin, utviklet han dataprogrammet Likestillingbot. Det kartlegger hvor godt kvinner er representert i mediene.

LES OGSÅ: «Regjeringen gjør ingenting for å få et mer likestilt samfunn», skriver spaltist Kaja Storvik.

Andelen kvinner i ulike norske aviser de siste 30 dagene.

Automatisk lesning

Metoden er enkel: Hvert femte minutt leser programmet nye tekster som blir publisert på nyhetsnettsider. Det teller hvor mange ganger tekstene nevner jentenavn og guttenavn, så vel som kvinnelige og mannlige pronomen (han/hun) og ord som «søster» og «bror», som kan brukes til å betegne kvinner og menn.

En person som omtales kan bli talt flere ganger. Det forhindrer ikke programmet i å tegne et bilde av hvordan omtalen av kvinnelige og mannlige kilder fordeler seg i tekstene, mener Berggren.

– Mennesker blir trøtte og distraherte. I samarbeid med en dansk avis har jeg sammenlignet resultatene med resultatene man får dersom det er mennesker som observerer. Da ser vi at dette verktøyet fungerer veldig bra.

LES OGSÅ: – Strålende med kvotering til norsk film

Kjønnsbalansen i norske medier de siste 30 dagene.

Det store bildet

Over tid viser Likestillingbot at menn får 70 prosent av medieomtalen Norge, mens kvinner får 30 prosent.

Det skrives minst om kvinner i næringslivsavisene og i sportsseksjonene.

– Så er det vanskelig å si om det skyldes at det er færre kvinner å velge mellom, eller om det skyldes at mediene er mer interessert i hva menn sier. Det er kanskje en kombinasjon, sier Berggren.

Hver dag legger han ut statistikk på Twitter, som viser hvilke norske nyhetsnettsteder som har størst andel av kvinner.

– Det virker som om en del mediefolk er interessert. Folk forstår at det er et demokratisk problem av kvinner er så underrepresentert. Men jeg har nesten fått like mange negative som positive kommentarer. Nå har jeg sluttet å svare på dem, for det kjennes ikke produktivt.

– Er du feminist?

– Absolutt.

– Hva legger du i det?

– For meg er det selvsagt at alle må ha like muligheter. Og det åpenbart at media velger å presentere menn i mye større grad enn kvinner. Da er det tydelig at det finnes en ubalanse, sier Berggren.

LES OGSÅ: Kvotering ved innkjøp må vurderes i en periode, mener leder av Norske Billedkunstnere

Kjønnsbalansen i de ulike seksjonene i Vårt Land de siste 30 dagene.

Krever innsats

I fjor kom boka Etter beste kjønn, om hvordan kjønn blir representert i mediene. Kristin Skare Orgeret var en av redaktørene. Hun mener Likestillingbot, til tross for sin enkle metode, tegner et riktig bilde.

– Det er interessant at dette stemmer så godt overens med våre tellinger. Kvantitative verktøy er viktig, i tillegg til kvalitative. For eksempel ser vi at journalister oftere synes det er relevant å trekke inn familieforhold og alder når de omtaler kvinner enn når de omtaler menn, sier Orgeret.

Hun mener det er én ting som gjelder for redaksjoner som ønsker en jevnere kjønnsfordeling i spaltene sine:

– De som setter dette på dagsorden over tid, vil lykkes. Det viser alle forsøk. Det handler om bevisstgjøring, om at journalistene oftere må spørre seg selv om det finnes noen mindre brukte kilder som kan si noe om saken.

– Hvorfor er dette viktig?

– Ofte henger ulike typer marginalisering sammen og forsterker hverandre. Når det finnes omtrent like mange kvinner som menn, er det ingen grunn til at mediene skal være annerledes. Det er viktig at de som vokser opp ser at det er like naturlig at kvinner er eksperter som at menn er eksperter.

Boka Etter beste kjønn viser at når mediene bruker eksperter i sakene sine, er de kvinner i kun 20 prosent av tilfellene.