Nordisk jubel for Fosse

Etter Tarjei Vesaas og Kjartan Fløgstad er han tredje nynorskforfatter til å motta den høythengende prisen, og det for de små romanene Andvake (2007), Olavs draumar (2012) og Kveldsvævd (2014), samlet i ett bind under tittelen Trilogien (2015).

Cecilie Seiness, forfatter og redaktør i Samlaget har skrevet samtaleboka Poet på Guds jord. Hun mener prisen bekrefter noe forfatteren selv har sagt: Han er ferdig med dramatikken én gang for alle.

– Prisen er med på å markere forfatterens tilbakekomst til prosaen, men viser også hvor viktig forfatterskapet er som helhet. Fosse er en lyriker samme om han skriver romaner, dramatikk eller barnebøker, sier Seiness.

LES OGSÅ: Jon Fosse vant Nordisk råds litteraturpris

Fosses tone

I juryens begrunnelse heter det at «forfatteren som få andre har evnet å meisle ut en egen litterær form». Eskil Skjeldal, litteraturkritiker i Vårt Land, og forfatter ev en annen samtalebok med Jon Fosse – Mysterier i trua – mener nøkkelen ligger i Fosses særegne rytme og tone.

– Du skal ikke ha lest mange linjene før du hører at det er Fosse. Han har en suggererende rytme og en veldig nedpå tone. Det er noe med gjentakelsene, en nesten liturgisk, messende stil. Fosse sammenligner da også skrivingen sin med å be, forteller Skjeldal.

Trilogien foregår i gamle dager, en tid som kan minne om seinmiddelalder og i et miljø som kan minne om Bergen. Vi møter et ungt, fattig par som strever med å finne sin plass i verden.

– Disse korte, kompakte bøkene er både avantgarde skrivekunst og en tidløs fortelling om kjærlighet, mener Rolv Nøtvik Jakobsen, teolog og førstebibliotekar ved NTNU. Dessuten er det noe usamtidig i de korte romanene.

– Han skiller seg ut i samtidslitteraturen ved å holde seg langt unna det selvbiografiske. Han bruker bevisst elementer fra folkediktning og legger seg på et litt arkaisk nynorsk – en slags tone av gammel tid, samtidig som det helt opplagt er samtidslitteratur. Draumkvedet er nok en viktig tekst for Fosse. Den ligger som en undertone gjennom trilogien.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Viktig for nynorsk

– Jeg håper prisen bidrar til at Fosse når nye lesere. Han er best kjent som dramatiker, og jeg tror en slik påskjønnelse kan løfte fram prosaisten Fosse, sier Edmund Austigard, administrerende direktør i Samlaget. Han siterer en ydmyk Fosse som mener prisen er viktig for nynorsk som litterært språk.

– Etter utdelingen, sa Fosse at prisen er viktigere for nynorsk enn for han selv som forfatter. Uavhengig av målform viser tildelingen at norsk litteratur er i verdensklasse.

LES OGSÅ: For Jon Fosse viser Gud seg ved fortvilelsens grense.

Dikterhøvding

Rolv Nøtvik Jakobsen mener Jon Fosse har hatt stor betydning for norsk samtidslitteratur. I egenskap av eget forfatterskap, men også som en av grunnleggerne av Skrivekunstakademiet i Bergen.

– Fosse hadde betydning for mange av forfatterne som holdt til i Bergen på begynnelsen av 90-tallet, slik som Tore Renberg og Karl Ove Knausgård. Stilistisk står disse langt fra Fosse, men i generasjonen etter er arven synlig. Kanskje mest framtredende hos Lars Petter Sveen – i Guds barn (2014) hører vi Fosses språktoner klinge igjen.

Ikke utilgjengelig

Forfatter og forlegger Cecilie Seiness håper prisen kan avkrefte en fordom – at Jon Fosses forfatterskap er tungt og vanskelig tilgjengelig.

– Disse romanene er det motsatte av tunge. De utgjør en allmenngyldig fortelling om kjærlighet i et klart og enkelt språk. Det er dette som gjør ham til en stor kunstner, sier Seiness.

Marit Lindqvist er litteraturviter og kulturredaktør i finske YLE. Hun er begeistret for tildelingen.

– Jeg er glad prisen gikk til Jon Fosse. Jeg lar med fascinere av hans særegne litterære landskap, hans poetiske språk og hans evne til å, gjennom enkle grep, skildre splid og spenning mellom mennesker, sier Lindqvist.

Ikke på svensk

Ingrid Elam er litteraturkritiker og professor i litteraturvitenskap ved Göteborgs Universitet. Hun synes ikke det er særlig overraskende at Nordisk råds litteraturpris i år gikk til Jon Fosse,

– Oddsene har vært lave lenge, så overraskende er det ikke.

Fosses dramatikk spilles mye på svenske scener, men prosaisten Fosse er på langt nær like kjent.

– Det er lenge siden jeg har sett en Fosse-anmeldelse i en svensk avis. Jeg håper det vil endres med prisen.

Elam gjør et søk i katalogen til Albert Bonniérs förlag, og konstaterer at Fosse ikke er omdiktet til svensk siden 2012. I løpet av dagen har de lagt ut en gladnyhet på sine hjemmesider: Trilogien vil foreligge på svensk i 2016.

– Jeg tror dessverre det er symptomatisk at norske og danske lesere følger bedre med på svensk litteratur enn andre veien, sier Elam.

Mesterverk

Klaus Rothstein, programleder i «Skønlitteratur» på P1 i Dansk radio, er ikke i tvil om hvorfor Jon Fosse er mottaker av Nordisk råds litteraturpris for 2015:

– Jon Fosse har skrevet et mesterverk som jeg er overbevist om at vil få klassikerstatus. Verket består av tre bøker med lite omfang, men med et enormt, stort innhold, sier Rothstein.

LES OGSÅ: Med troen som innsats