Kultur

– Nettet gjør det både lettere og vanskeligere å stjele

Dagens Næringsliv innrømmer og beklager fabrikkering og plagiat. – Journalistisk tyveri er like gammelt som journalistikken selv, men det blir nok stjålet mindre enn før, mener førstelektor.

På mandag ble det kjent at en Dagens­ Næringsliv-journalist har stjålet sitater fra det amerikanske magasinet The New Yorker og lagt dem i munnen på fiktive kilder. Ifølge Jan Thoresen, forfatter av boka Nettjournalistikk og digital sjef- redaktør for Egmont Publishing i Danmark, bidrar internett til at journalister har flere kilder enn noen gang. Slik sett kan det være lettere å jukse.

– Det kan nok være enklere å ta noen snarveier enn det var før internett ble et viktig journalistisk arbeidsverktøy, men stjeler du må du også ha i bakhodet at leserne potensielt vet mer enn deg. Det er jo tilfellet med DN-saken nå. En aktiv twitter-bruker har observert at teksten er mistenkelig lik en annen. Da skal det ikke mer enn noen tastetrykk til før skandalen er et faktum, sier Thoresen.

Han vil gjerne også presisere at det ikke bare er enklere å stjele. Det er også lettere å henvise.

– En viktig lærdom er at nettet har en kollektiv hukommelse­ som gjør det vanskeligere å komme­ seg unna sine synder.

Stygt

Ifølge Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, var en av de styggere sakene internasjonalt, avsløringen om at en av The New York Times unge stjernejournalister tidlig på 2000-tallet, Jayson Blair, hadde fabrikkert og stjålet i en rekke reportasjer.

– Det ble ved en tilfeldighet oppdaget at Blair hadde stjålet en sak fra en amerikansk lokalavis. Den handlet om Jessica Lynch, en soldat som ble skadet, tatt til fange og deretter frigjort, under den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003. Blair skrev et større intervju med Lynch, som seinere uttalte at hun aldri hadde snakket med Blair. Etter at denne saken viste seg å være et falsum, gikk Blairs redaktører gjennom produksjonen hans og det viste seg at fabrikkering var som en arbeidsmetode å regne, sier Ottosen.

Norsk eksempel

I norsk sammenheng er et eksempel fra nyere­ tid avsløringen om at frilansjournalisten Bjørn Benkow hadde fabrikkert en rekke intervjuer. Blant annet et visstnok eksklusivt intervju med IT-milliardæren Bill Gates som sto på trykk i det norske magasinet Mann, og i den svenske avisa 
Aftonbladet i 2006.

– Det gikk så langt at Bill Gates uttalte at han aldri hadde gitt noe intervju til Benkow. I kjølvannet av avsløringen innrømmet Benkow å ha fabrikkert en rekke andre intervjuer med kjente personligheter, sier Ottosen.

Han forteller at det i forbindelse­ med Blair-saken ble argumentert for at juks var et symptom på journalistikkens forfall.

– Alt fra korrektur til kvalitetssikring var kuttet ned til beinet. Enkelte mente at det ikke kunne skjedd ti år før. Det tror jeg er for enkelt. Juks har alltid vært der og er ikke symptomatisk for journalistikk i internettets tidsalder.

Lettere å kreditere

– Det kan være at det er både lettere å stjele­ og større sjanse for å bli tatt på fersken i disse internetttider, men jeg vil understreke at det også er lettere enn noen gang å referere, lenke og vise til kilder. Det er god journalistikk å vise sine kilder og alltid kreditere de mediekilder en henviser til, sier førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Elsebeth Frey.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bedre nå

Ifølge Frey har det i journalistikken alltid vært snakk om at det var bedre tidligere. Hun tror heller det var mer juks 
før.

– Presseforbundet og det etiske­ regelverket har vært der siden 30-tallet, men arbeidsmetodene­ har selvfølgelig 
endret seg. Utover på 80-tallet ble faget stadig mer profesjonalisert. Blant annet var det et veldig kjør mot enkildejournalistikk, forteller Frey.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur