Kunst

Når kroppen er en slagmark

Hvor går egentlig grensa mellom intimkirurgi og kjønnslemlestelse? spør kunstnerduoen Rohn/Wærsted.

– Under øvelsene har vi ofte sagt til hverandre: Hvorfor holder vi ikke bare et foredrag i stedet? sier Hanna Rohn.

Den østerrikske dramaturgen og performancekunstneren har lest så mange forskningsartikler som forberedelser til forestillingen «Collateral damage» at hun kunne ha laget et undervisningsopplegg. Likevel prøver hun og den norske danseren Signhild Meen Wærsted å kombinere teater, dans, forelesning og kjønnsforskning i en forestilling som trekker paralleller mellom kropp og krig.

Slagmark

Prosjektet startet ved at duoen oppdaget at symbolene som blir brukt til å tegne opp taktikk og strategier i et militærkart, ligner veldig på merkene som settes på kroppen når du utredes for plastisk kirurgi.

– Symbolet for et forurenset område i militær betydning ligner veldig på omrisset kirurgen tegner på områder som skal fettsuges, som jo kan ses som kroppens forurensede områder. Det syns vi var en interessant parallell, sier Rohn.

Gjennom «Collateral damage» ønsker de å bruke militær terminologi til å se på hvordan vi definerer kroppens grenser.

– Hvis du ser kroppen som et landskap eller et territorium, kan du stille spørsmål om når du invaderer, og når du beskytter. Ødelegger jeg eller forbedrer jeg? sier Signhild Meen Wærsted.

Tittelen spiller på det militære uttrykket som beskriver utilsiktede tap som kommer i forbindelse med krigføring. Duoen mener dette uttrykket også kan overføres til kosmetisk kirurgi.

– Det er en risiko involvert ved alle operasjoner, til og med en liten sjanse for at du kan dø. Er vi villige til å ta den sjansen for at kroppen vår skal bli vakrere?

LES OGSÅ: – Ingen underliv ser ut som en glatt marsipankake

Passe inn

Et av spørsmålene duoen ønsker å stille er hva som egentlig er forskjellen på kjønnslemlestelse av kvinner og kosmetisk intimkirurgi.

– Hvorfor er det lov å skjære i underlivet når du har mye penger og vil gjøre det for å se vakrere ut, men ikke når du gjør det på grunn av kultur? sier Wærsted.

Duoen mener det finnes sterke paralleller mellom kjønnslemlestelse og labiaplastikk, som slike operasjoner heter på fagspråket. Wærsted mener begge deler utføres fordi kvinnen ønsker å passe inn i samfunnet.

– Kjemper vi mot kroppen, slik definisjonen av kjønnslemlestelse tilsier? Eller gjør vi endringer og forbedringer? Og hvor går egentlig grensa?

Verdens helseorganisasjon definerer kjønnslemlestelse som alle prosedyrer som involverer «delvis eller total fjerning av ytre kvinnelige kjønnsorganer eller andre skader mot kvinnelige kjønnsorgan uten medisin grunn.»

– Skjønnhet er ikke en medisinsk grunn. Dermed kan også kosmetisk intimkirurgi omfattes av denne definisjonen, sier Rohn.

VÅR SPALTIST OM INTIMKIRURGI: – Hei, eg vil gjerne bestilla ein time for kjønnslemlesting.

Mange gråsoner

På den ene siden har du jenter som må utføre labiaplastikk av medisinske grunner. På den andre siden hører vi om tilfeller der noen skjærer av kjønnsleppene til små jenter for deretter å sy sammen. Da kan spørsmålet se veldig svart-hvitt ut.

– Men det er veldig mange gråsoner i midten, der det kan være vanskelig å se om noe er lemlestelse eller forbedring, sier Wærsted.

– En av forskjellene er vel at kvinner som blir omskjært, ikke velger det selv?

– Vanligvis ikke. Men vi har også lest om en kvinne i Storbritannia som ikke har blitt omskjært som barn, men som har fått utført inngrepet i tjueårene, fordi hun ikke følte at hun tilhørte sin egen kultur, sier Wærsted.

– Barn har ikke et valg, men mødrene har kanskje et valg? Noen velger likevel å utføre det på barna, selv om de har vært gjennom det sjøl.

Rohn/Wærsted understreker at de ikke vil rettferdiggjøre plastisk kirurgi eller omskjæring, men heller ikke fordømme det. Derimot ønsker de å stille spørsmål rundt når du gjør noe på egne vegne og når samfunnets forventninger styrer valget ditt.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst