ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Nå skal maskinene bli gode og få «menneskerettigheter»

Hvis en robot kan gi uttrykk for drømmer, håp og behov, har de krav på rettigheter tilsvarende­ mennesker­, mener filosof. Han sammenligner det motsatte med rasisme.

ANNONSE
ANNONSE
Kultur

I forrige måned godkjente Europaparlamentet­ en rapport som staker ut en mulig vei for regulering av kunstig intelligens. Det kan bli robottilsyn, forsikringsordninger og etiske retningslinjer.

I tillegg stilles spørsmålet om hvilke rettigheter og plikter roboter­ skal ha.

Lengtende datamaskiner

– Når vi snakker sammen, sitter jeg foran datamaskinen min. Den har ingen ønsker eller behov. Den blir ikke lei seg hvis jeg vil slå den av, sier Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi ved Universitetet i Agder.

Kunstig

  • Er et forsknings- og utviklingsfelt­ innenfor­ datateknologien­ som benytter­ teoretiske og eksperimentelle­ data-
verktøy til å studere intelligent­ atferd.
  • De siste år har algoritmer blitt tatt i bruk for å utvikle selvlærende datasystem.
  • Eksempel på slike system vi møter til daglig er Google­ Translate, Facebook og Spotify­.
  • I skjønnlitteratur og film har kunstig intelligens vært et tema for spekulasjoner i mer enn hundre år. Der går det ofte ikke så bra: Robotene blir bedrevitende og over-
intelligente og tar knekken på menneskeheten.

For å lese innholdet på vl.no trenger du et abonnement. Allerede abonnent? Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • 
Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement

Prøv oss i 3 uker gratis Eller se flere alternativer