– Nå er de fleste historiene fortalt

– Nå er det fleste historiene fortalt. Jeg tror vi må til fiksjonen, enten i roman eller spillefilm, for å kunne få ny innsikt i det som skjedde, sier Vidar Kvalshaug.

Han driver Kvalshaug forlag og har selv gitt ut barneboka «Det var en gang en sommer» om terrorangrepet.

Kvalshaug trekker fram Åsne Seierstads «En av oss» og Aage Storm Borchgrevinks «En norsk tragedie» som dokumentarbøker som vil bli stående for framtida.

– På den negative siden vil jeg trekke fram Marit Christensens «Moren», som var en bortkastet historisk sjanse, sier Kvalshaug.

Fiksjon. Mens det nå blir mindre dokumentarlitteratur om 22. juli, begynner terrorangrepet så smått å bli mer synlig i skjønnlitteraturen. Forfatterne Eivind Hofstad Evjemo og Brit Bildøen kommer i høst med hver sin roman som har 22. juli som del av sitt bakteppe.

Kvalshaug tror det fram til nå har vært litt skummelt for romanforfatterne å røre temaet.

– Jeg tror fiksjonen kan gi en høyere forståelse. Men det må være bra, bedre enn veldig mye annet. For dette er en felles historie som mange føler de er del av. Men det haster ikke. Dette er en historie vi skal dra med oss lenge, sier Kvalshaug.

37 bøker. Det er vanskelig å sette tydelige rammer for hva som kan regnes som en «22. juli-bok». Men en opptelling Vårt Land har gjort har funnet 37 bøker som kan passe en slik beskrivelse.

11 av disse kom allerede i 2011, 15 av kom i 2012, mens 11 kom i 2013. Til nå i år har det ikke kommet noen, og de ingen av de store forlagene har dokumentarbøker om 22. juli på høstplanen sin.

– Vi har ingen utgivelser i høst med direkte tilknytning til 22. juli i høst. Men dersom ingen av de andre store forlagene heller har det, synes jeg det er litt overraskende, sier Kari J. Spjeldnæs, forlagsdirektør i Aschehoug.

Hun har vært med på å gi ut fire bøker om 22. juli. To av dem har blitt store salgssuksesser: Geir Lippestads bok «Det vi kan stå for» har til nå blitt trykket i 40.000 eksemplarer, mens Marit Christensens «Moren» har blitt trykket i 25.000 eksemplarer. Nå er det foreløpig nok.

– Kanskje er 2014 et år hvor de umiddelbare beretningene er lagt bak oss, mens bøkene fiksjonsforfatterne og historikerne fremdeles ligger litt fram i tid.

Spjældnæs tar til motmæle mot Kvalshaugs karakteristikk av boka Moren som er «bortkastet historisk mulighet».

– Jeg er helt uenig i den vurderingen av den boken. Både forlag og forfatter vet at den boken har hatt stor betydning for svært mange lesere. Det er helt ekstraordinært hvordan den utgivelsen har utløst personlige tilbakemeldinger fra mennesker som synes den er viktig.

– Ingen planer. Vårt Land har også vært i kontakt med forlagene Cappelen Damm, Gyldendal, Kagge, Schibsted og Pax. Alle sier at de ligger unna «22. juli-bøker» i høst.

– Vi har ikke konkrete planer om dette nå, sier Ingebrigt Waage Hetland.

Han er redaksjonssjef for dokumentar i Cappelen Damm, forlaget som har gitt ut flest dokumentarbøker om 22. juli.

– Det er nok mye fordi vi er det største forlaget innen dokumentarlitteratur. Vi gjorde også et stort redaksjonelt kartleggingsarbeid, og hadde kontakt med mange mulige forfattere. Det har også kommet mange nye forfattere som hadde kunnskap om dette, blant andre Øyvind Strømmen, som ikke hadde gitt ut sakprosabok tidligere, men som satt med kunnskap om nettekstremisme.

Cappelen Damm har gitt ut bøker av Adrian Pracon, Øyvind Strømmen, Stian Bromark, Kjetil S. Østli og Simen Sætre. Østlis bok ble trykket i 1.500 eksemplarer, som er færrest blant disse utgivelsene. Pracons bok ble trykket i 2.800 eksemplarer, som er flest.

– Salget var vært helt greit. Det har ikke vært noen bestselgere, men det forventet vi heller ikke, for mange av disse bøkene er fagbøker, sier Hetland.

– Har den store bølgen av 22. juli-bøker nå skylt forbi?

– Det vil jeg si. Det store, umiddelbare behovet for forklaring og analyse har blitt tilfredstilt med bøkene som har kommet. Nå vil vi få bruk for større oversikt og mer langsom refleksjon. Det er nok den typen bøker som først kan skrives når det har gått lengre tid, sier Hetland.

– Mer å fortelle. Selv om forlagene nå skrur igjen kranen, mener forfatter Åsne Seierstad at det fortsatt er mye igjen å fortelle.

– Jeg er ikke enig i at de fleste historiene er fortalt. Det er mye igjen å fortelle, og det er bra at vi nå ser at skjønnlitteraturen tar tematikken opp i seg, sier Åsne Seierstad.

I 2013 ga hun ut boka «En av oss», som følger noen utvalgte ungdommer fram mot terrorangrepet. Selv kunne hun nå gjerne tenke seg å lese en bok som tar for seg politiets innsats.

– Jeg tror nok vi trenger en bok om politiets innsats i forkant, under og etter angrepet. Det gjør vondt å lese det Gjørv-kommisjonen skriver om dette, og det kunne vært fint med en skildring fra noen som opplevde det fra innsiden. Den boken bør bli skrevet.