Kultur

Myndige Maria ble den yndige

Den underdanige Maria som hjelpes av Josef, er den vi møter i hjemmekoselige julekrybber. – Dagens Maria er fratatt autoriteten hun hadde i oldkirken, sier forsker.

Thomas Arentzen har tatt doktorgrad på Maria-fremstillinger 1500 år tilbake i tid, særlig sett i lys av salmedikteren Romanos Melodens beskrivelser av Gudsmoderen fra 500-tallets Konstantinopel. Her finnes det ingen tander og stakkarslig Maria.

– Salmene gir en frodig fremstilling av en kraftfull kvinne med makt og evne til å formidle Guds ord. Hun fremstår med guddommelig kraft fra sin sønn, og er en naturlig og viktig del av den store frelsesgjerningen. Dagens Maria er en svekket skikkelse – som fremstilles som mye mindre frodig enn det Romanos beskriver som kraftfull og vakker – og med mye større autoritet enn vi gir henne i dag, sier Arentzen.

Postdoktor Thomas Arentzen, Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, har skrevet doktorgrad om Marias betydning i oldkirken.

– I vår Maria-forståelse er hun den myke og omsorgsfulle, med det varme fanget – og en morsfigur som bare venter på å lage kjøttkaker for å glede barna når de kommer hjem. Romanos beskriver en helt annen og mer kompleks karakter gjennom sine dramatiserte og poetiske fortellinger, sier han.

LES MER: Maria – fra gudeføderske til folketradisjonsbærer

Dramatiker

Romanos lager store iscenesettelser av bibelske historier, der han må basere seg på noen få vers fra et av evangeliene, som historien om de vise menn som kommer med gaver til Jesusbarnet.

– Her lager Romanos en halvtimes julehymne der han beskriver de tre mennene som banker på Marias dør: «Hei, vi kommer fra Østen, og tok med noen gaver til barnet ditt...!» Maria vegrer seg for å slippe inn tre fremmede menn, men får høre at de er blitt ledet av stjernen, og skjønner etter hvert at de er gudfryktige menn. Det utvikler seg til en lang dialog – full av religiøs og teologisk tematikk, der Maria uttaler seg med tyngde – og åpenbart har status som den som styrer huset, forteller han.

I en annen julehymne reflekterer Maria over hvordan hun er blitt mor, og i selve bebudelseshistorien er det klart erotiske overtoner. Vi tror gjerne at kristne i oldkirken var særskilt åndelige og dypsindige, men her peker Arentzen på Romanos som den som også bærer med seg en folkelig tradisjon – med god plass til fantasi, som også går over i det erotiske.

– Erkeengelen Gabriel fremstilles som pen og mandig, og Maria beskrives som en vakker og attraktiv ung kvinne – som det er naturlig å begjære. Hva som skjer dem i mellom er nedtonet, men Romanos tyr til tvetydigheter – og beskriver det som en flørtende, utprøvende lek. Det er fantasieggende i seg selv at de møtes helt alene i et rom – det er en uvanlig intim setting mellom en mann og kvinne som møtes for første gang.

Adam og Eva

Arentzen tror Romanos har hatt klare ideer om at erotikken er med for å skape spenning og interesse for historien hans.

– Når Gabriel går sin vei, dukker forloveden Josef opp – og Maria klandrer ham for at han ikke har passet godt nok på henne – og latt henne være alene med en mann! Det oppstår en spent dialog mellom dem, men hun forteller åpent om at hun nå er gravid – slik Engelen har fortalt henne.

I en annen hymne fortelles Romanos om Eva (fra skapelseshistorien) som våkner til liv i dødsriket. Det oppstår en samtale mellom Maria og Eva – og etter hvert våkner også en gretten og trøtt Adam opp. Han har hørt kvinnerøster, og blir etter hvert med i samtalen.

LES MER: Den sorte Madonna

Maria-tradisjon

– Men Adam har lyttet til kvinner før – med blandet resultat, så han er litt skeptisk. Men både han og Eva lurer på hvor lenge de må holde ut i dødsriket. Maria lover å ta opp saken med sin sønn – og det meget taleføre, nyfødte Jesusbarnet svarer: «De må bare holde ut en kort stund, til jeg har utført mitt oppdrag på jorden! Slike iscenesettelser har skapt forestillingen om Marias som talskvinne for menneskene, som i sin tur er blitt et av de viktigste elementene i Maria-tradisjonen, mener Arentzen.

Han vil gjerne slå et slag for den fortellerkulturen Romanos Meloden representerer.

– Han gjør det på en folkelig måte, og har stor evne til å dramatisere. Det er avansert fortellerkunst, der han er en dyktig dramatiker, men historien hans har også klar teologisk pregnans, mener forskeren.

Syrisk dikter

Romanos Meloden kom fra Homs i Syria, var diakon i Beirut, før han havnet i Konstantinopel.

– Syria var hjemsted for de viktigste dikterne i tidlig kristen tid. Han har litterære kvaliteter som ønsker flere skal få opp øynene for. Han var høyt skattet i sin samtid, og er mer utfordrende i sin fortellerkunst enn det mange har prestert i ettertid.

Fester

I Romanos' samtid ble det etablert en rekke kirkelige festdager, mange av dem knyttet til Maria.

– Da måtte dikterne fylle festlighetene med litterært og dramatisk innhold. Det finnes mye verdifullt Maria-stoff fra denne perioden. Det er helt tydelig at Maria spilte en mer sentral rolle enn hun gjør i vår protestantiske tradisjon i dag. Martin Luther var ikke den som skjøv Maria ut til siden, men noen av etterfølgerne hans var ikke like opptatt av Maria. I dag er Gudsmoderen delvis fratatt den myndige og sterke rollen hun hadde på Romanos' tid, sier Arentzen som til våren skal holde kurs om Jomfru Maria i kristen tradisjon – for første gang på Teologisk fakultet i Oslo.

Maria i islam

Han minner om at Maria er blant de viktigste kvinnene i islamsk tradisjon, og den eneste navngitte kvinnen i Koranen.

– I Midtøsten er det ikke uvanlig å se muslimske kvinner oppsøke kirker for å fremføre sine bønner foran Maria-ikoner, forteller Arentzen.

Artikkelen inngår i en serie om forskning. Flere saker finner du på denne samlesiden 

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur