Mykles dramatiske fortid

Et helt ukjent teaterstykke av Agnar Mykle hører med til samlingen når teaterviter og statsstipendiat Anne Helgesen nå samler forfatterens dramatikk mellom permer. Med stykket Mannen som visste hva han gjorde­ står en termosflaske full av sædceller på scenen hele stykket igjennom.

– Det er knakende morsomt. At Mykle tok opp temaet kunstig befruktning er dessuten noe forut for sin tid, sier Helgesen om stykket fra 1950 som hun nå håper flere kan få glede av.

Stykket handler om et ungt par som sliter med å få barn. En dag kommer hun hjem med en termos med sædceller fra en ukjent donor, og mener det er mest 
romantisk hvis han sprøyter det inn i henne. Siden følger vi mannens kvaler og etiske betenkeligheter, der jordens overbefolkning så vel som foreldreansvar bakes inn i handlingen.

Alvor

Midt i all humoren var Mykle svært opptatt av at det også skulle være rom for alvoret. Latteren skulle ikke sitte løst hele stykket igjennom.

– Hvorfor er Mykles dramatikk så lite kjent i dag?

– Historien forvaltes ofte av litteraturvitere, som ikke nødvendigvis forstår seg på å lese mulige iscenesettelser inn i den dramatiske teksten. Dermed avfeier de det som ubetydelig, sier Helgesen.

Mye har dessuten kommet i skyggen av stykker som Reisen til julestjernen og Karius og Baktus. Når teatrenes repertoar domineres av enkelte, blir det ikke plass til andre.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lav status

At han jobbet med lite anerkjente teaterformer som dukketeater og amatørteater, har også fått mye å si for hans manglende status som dramatiker, ifølge teaterviteren.

– Hva vil du trekke frem som hans dramatiske talent?

– Agnar Mykle var kjempedyktig til å finne gode sceniske situasjoner. Han hadde evnen til å tyne situasjonene for den siste, lille dråpe av komikk. Her er ikke noe overflødighetsprat, men masse handling og sceniske øyeblikk som stadig videreutvikles. Jo galere det blir, jo mer spennende blir det også. Han gir seg ikke før alt er endevendt.

Upretensiøst

I sin biografi Mykle. Et diktet liv fra 1999 velger Anders Heger å fokusere på Agnar Mykles skjønnlitterære forfatterskap. At han ikke hadde noen store, kunstneriske ambisjoner bak sin dramatikk, gjenspeiler seg i skuespillene, ifølge Heger.

– Dette er ganske upretensiøst stoff. Bruksdramatikk hovedsaklig skrevet for arbeidernes opplysningsforbund. Han så at det var en mangel på korte, litt morsomme oppsetninger for amatører, påpeker Heger.

Tar feil

Anne Helgesen har lest biografien og mener Heger tar feil på ett viktig punkt i sin analyse.

– Heger beskriver han som en forfatter som ikke kunne dikte med utgangspunkt i noe annet enn sitt eget liv. Som dramatiker motbeviser Mykle dette, 
og tar nærmest utgangspunkt i en hvilken som helst historie, som han klarer å gjøre noe stort ut av.

Ved siden av det ukjente dramaet Mannen som visste hva han gjorde, skrev Mykle i hvert fall 16 skuespill, blant annet dukketeaterforestillingen Smørbukk på skolen, som er en kritikk av norsk skolevesen.

Debutdramaet Fyrstikklek fra 1947 handler om folk som skor seg på boligmangelen, mens Morgen i appelsingult er basert på en novelle av Torolf Elster og handler om noen som våkner opp til dommedag. En dag som slett ikke er slik de hadde tenkt seg.

– I tillegg skrev jo Agnar Mykle mye dramatikk for barn. Jo visst har vi Egner, Prøysen og Vesly, men nå må Mykle frem i lyset, mener Helgesen.