Musikk

Musikerne mister ambassade

Sjømannskirken i New Orleans har hatt enormt stor betydning for norsk jazz, mener musikere. Sist uke kom den endelige beslutningen om å stenge dørene.

Bilde 1 av 5

De siste tiårene har artister som Magnolia Jazzband, Ytre-Suløens Jass-ensemble og Caledonia Jazzband bidratt til at tradisjonell New Orleans-jazz har hatt en framtredende plass i norske kirker. Artistene gir sjømannskirken i New Orleans mye æren for både jazzinteressen i Norge, og at det har blitt et sterkt bånd mellom Den norske kirke og musikkmiljøet i byen.

110 år etter at kirken åpnet, er det nå kun et par hundre nordmenn som bor i New Orleans-området. 18. juni vedtok Sjømannskirkens generalforsamling i Bergen å legge ned kirken i byen.

– Dette er leit. Kirken har vært en betydningsfull arena og et knytepunkt mot New Orleans-kulturen for oss musikere, sier trompeter Kåre Nymark.


– En del som reagerte på at vi benyttet instrumenter som de forbandt med horehus i kirken.

Per Oddvar Hildre, dirigent


Brøytet vei

Han spiller blant annet i Ytre Suløens Jass-enseble. Sammen med koret SKRUK gav bandet på begynnelsen av 80-tallet ut platene Kvite som negrar og Hallelujazz. Samarbeidsprosjektene brøytet vei for New Orleans-musikken i kirkelige kretser i Norge.

– Disse platene solgte som hakka møkk. Prosjektet traff spikeren på hodet, med Prots som frontfigur. Han har folkelig appell og er en knakende god kordirigent. Når denne musikken har blitt så framtredende i norsk kirkeliv, så tror jeg mye av æren til de to platene Ytre-Suløen og SKRUK laget sammen, sier Nymark, som selv begynte å spille i orkesteret noen år senere.

Diskusjonen om hva slags musikk som egner seg i kirkerommet har blitt tatt noen ganger i norske menighetsråd, også da tradjazzen veltet inn kirkedørene begynnelsen av 80-tallet.

– Folk var livredde for å klappe i kirka, men klarte ikke holde seg. Både for «Suløen» og for Magnolia Jazzband, som nok er de to bandene som er mest populære i sjangeren, har sjømannskirken vært et sted å stifte bekjentskap med artister som senere tok TUREN til Norge. Når denne musikken har blitt så populær i kirkene, tror jeg det skyldes sjømannskirken, sier Nymark.

Baluba

SKRUK-dirigent Per Oddvar Hildre, som mange kjenner best under navnet Prots, forteller at det vakte sterkt engasjement i kirkelige kretser da New Orleans-jazzen kom til Norge.

– I et helt år hadde hvert nummer av lokalavisa i Volda et nytt følelsesladet leserinnlegg, som enten var for eller mot kirkekonsertene våre. Noen mente vi truet tradisjonene. Selv hadde vi et avslappet forhold til dette. Vi synes det var fint at folk klappet i kirken, og merket at musikken gjorde inntrykk på folk, sier Prots.

Mer overraskende var det at reaksjonene var vel så sterke da SKRUK framførte musikken i afro-amerikanske kirker i New Orleans.

– En del som reagerte på at vi benyttet instrumenter som de forbandt med horehus i kirken. Mange holdt seg derfor unna i protest, forteller Prots. Han har siden besøkt New Orleans og sjømannskirken en rekke ganger, ofte i forbindelse med nye musikalske prosjekt.

– Jeg kjenner jeg får en sorgreaksjon nå når kirken forsvinner. Den har bidratt sterkt til at denne musikken har fått gjennomslag i Norge. Samtidig forstår jeg at alt har sin tid, og at det er mindre nordmenn i New Orleans enn før. Jeg håper sjømannskirken en dag kan blomstre på ny i byen, sier Hildre.


– Kirken har hjulpet norske musikere til å komme tett på kildene.

Carl Peter Opsahl, musiker og prest


Æresborger

Hjemme hos Carl Petter Opsahl henger det en gyllen gullnøkkel på veggen. Den fikk han da han ble utnevnt til æresborger av New Orleans, for sitt arbeid for å fremme byens særegne musikalske arv.

– Kirken har hjulpet norske musikere til å komme tett på kildene. Den har vært en konsertarena og gitt musikere fra New Orleans mulighet til å spille i Europa. Da jeg dro over første gang som 18-åring, sto jeg plutselig ansikt til ansikt med sjangerens fremste musikere. Det var takket være kirken. De ordnet ting for oss, og tok oss med ut på musikklivet i byen.

– Hva er det som nå går tapt?

– En dør lukkes. Nå må de unge norske jazzmusikerne i større grad selv finne veien inn i byens musikkmiljø. Kirken har også støttet lokale musikerne i byen, og har vært et sted hvor musikere som Gregg Stafford og Dr. Michael White har vært knyttet til. Etter orkanen Katrina har kirken jobbet aktivt med å få musikere i arbeid og hjelpe dem å knytte nye kontakter.

– New Orleans er kjent som en by med store sosiale skiller og mye kriminalitet. Hvordan har kirken forholdt seg til det?

– Kirken har ikke kunnet engasjere seg direkte i lokale politiske spørsmål, men indirekte har den stått på de fattiges side og støttet musikere som har det tøft, sier Opsahl.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk