ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Misjonens mørke skam

Skuespiller Gjertrud Jynge ville vite mer om tippoldefaren på veggen. Det ble en mørk reise inn i skammen.

ANNONSE
ANNONSE
Kultur

Fredag er det premiere på hennes forestilling Frå Landevegen på Det Norske Teatret. Den er resultatet av hennes personlige «Hvem tror du at du er?».

– Da jeg spurte pappa om min tippoldefar Jakob Walnum, var det ikke mye svar å få, forteller Jynge.

LES OGSÅ: Snart klar med ­taterteater

Stolt farmor

Hennes farmor ville gjerne fortelle og var stolt av sin bestefar som hadde fått St. Olav på brystet fordi han hadde hjulpet mennesker i nød. Etter hvert som Jynge gravde seg ned i arkivmaterialet møtte hun en tippoldefar som startet Omstreifermisjonen. Hun finner også bildene fra arbeidskolonien Svaneviken og lærer om tvangstiltakene som foregikk i misjonens regi. Løsgjengeri var sett på som en sykdom det tok tre generasjoner å kurere.

– Jeg har satt hans egne tekster sammen med romanisanger. Dessuten handler forestillingen om min reise. Først kjenner jeg en skam over det som ble gjort mot de reisende. Deretter vokser et ansvar for at jeg ikke visste, forteller Jynge.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ville utrydde

Så sent som i 1963 ga ledelsen ved Svaneviken uttrykk for at misjonen ønsket å utrydde et folks egenart, kultur og språk. Etter tippoldefarens død i 1925 vokser tanken om rasehygiene fram i samfunnet. Jynge kaller det et knefall for vitenskapen. Det var samfunnsstøtter som Johan Scharffenberg som stilte seg i spisse for tanken om sterilisering av folkegrupper.

– Det er en historie om folk som legger et annet innhold inn i kristendommen. Innholdet i lignelsen om den barmhjertige samaritan blir endret. Det blir sett som barmhjertig at liv slipper å bli født. Det er en forferdelig vond historie, sier Jynge.

LES OGSÅ: Tatere og jøder henvises 
til historiens skraphaug

Uvitende

– Det lever mennesker i dag som fortsatt ikke vet at de er av romanislekt, og det lever andre som har jobbet i misjonen og ikke vet annet enn at de gjorde godt, sier Jynge.

 

Publisert: 16. april 2015
ANNONSE
Kultur

Fredag er det premiere på hennes forestilling Frå Landevegen på Det Norske Teatret. Den er resultatet av hennes personlige «Hvem tror du at du er?».

– Da jeg spurte pappa om min tippoldefar Jakob Walnum, var det ikke mye svar å få, forteller Jynge.

LES OGSÅ: Snart klar med ­taterteater

Stolt farmor

Hennes farmor ville gjerne fortelle og var stolt av sin bestefar som hadde fått St. Olav på brystet fordi han hadde hjulpet mennesker i nød. Etter hvert som Jynge gravde seg ned i arkivmaterialet møtte hun en tippoldefar som startet Omstreifermisjonen. Hun finner også bildene fra arbeidskolonien Svaneviken og lærer om tvangstiltakene som foregikk i misjonens regi. Løsgjengeri var sett på som en sykdom det tok tre generasjoner å kurere.

– Jeg har satt hans egne tekster sammen med romanisanger. Dessuten handler forestillingen om min reise. Først kjenner jeg en skam over det som ble gjort mot de reisende. Deretter vokser et ansvar for at jeg ikke visste, forteller Jynge.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ville utrydde

Så sent som i 1963 ga ledelsen ved Svaneviken uttrykk for at misjonen ønsket å utrydde et folks egenart, kultur og språk. Etter tippoldefarens død i 1925 vokser tanken om rasehygiene fram i samfunnet. Jynge kaller det et knefall for vitenskapen. Det var samfunnsstøtter som Johan Scharffenberg som stilte seg i spisse for tanken om sterilisering av folkegrupper.

– Det er en historie om folk som legger et annet innhold inn i kristendommen. Innholdet i lignelsen om den barmhjertige samaritan blir endret. Det blir sett som barmhjertig at liv slipper å bli født. Det er en forferdelig vond historie, sier Jynge.

LES OGSÅ: Tatere og jøder henvises 
til historiens skraphaug

Uvitende

– Det lever mennesker i dag som fortsatt ikke vet at de er av romanislekt, og det lever andre som har jobbet i misjonen og ikke vet annet enn at de gjorde godt, sier Jynge.

 

Publisert: 16. april 2015
ANNONSE