Kultur

Minoritets­kulturer har sitt eget mangfold

Det er lettere å se mangfoldet i egen kultur enn hos «de andre». Både jøder og muslimer blir betraktet som grupper som står i en fastlåst tradisjon, mener forsker.

– Minoritetskulturer blir ofte sett på som noe statisk. Ofte omtaler vi både jøder og ­muslimer som om de tilhørte ensartede grupper. Vi tar det for gitt at det er et rikt mangfold i vår egen befolkningsgruppe, sier seniorforsker Cora Alexa Døving ved Holocaust-senteret.

Identitet

Hun er ansvarlig for et prosjekt som skal ta for seg jødisk liv i dagens Norge, og hvilke erfaringer norske jøder i ulike generasjoner har som minoritet. Prosjektet om jødisk kultur og identitet skal se på hvordan jødiske tradisjoner praktiseres og forstås i den jødiske minoriteten i dagens Norge, og hvilken rolle jødiske institusjoner har i å overføre og tolke historie, tradisjon og religion.

– Kunnskap kan være ­viktig for å demme opp mot for­dommer, men det må være en bredere forståelse enn oppramsing av fakta. Vi trenger en mangfoldskunnskap og et bredere blikk. Ikke minst er det viktig å spre innsikt om at tradisjoner endrer seg i ­minoritetsgruppene også, sier hun.

LES MER: Mener jøder står bak Syriakrigen

Bærebjelke

En av studiene handler om Holocaust som del av historiebevisstheten i den norske, jødiske befolkningen. Spørsmålet om hvordan historien formidles mellom generasjoner og i hvilken grad den er bærebjelke i en norsk jødisk identitet er et av forskningsspørsmålene.

Forsøket på å utrydde alle ­jøder biologisk, handlet også om å utslette en hel kultur.

– Hvorvidt det oppleves som en plikt for norske, ­jødiske ­familier å videreføre ­jødiske tradisjoner, er et ­interessant spørsmål. De er del av en ­liten minoritet, og fra ­tidligere ­studier vet vi at mange ­jødiske foreldre er sterkt opptatt av å formidle gleden ved å være del av et jødisk fellesskap og de ­jødiske tradisjonene – slik at lidelseshistorien om ­Holocaust ikke er det barna først og fremst forbinder med det å være ­jødisk, sier Døving.

Minoritet

Forskningen skal også se på hvordan den ­jødiske minoriteten fremstår i norsk offentlighet. Hvordan de blir fremstilt i debatter, gir innblikk i forestillinger om jødene.

Døving mener jødene i Norge historisk har latt være å stille krav, fordi man har vært redd for at det oppildner til anti­semittisme.

– Men det endrer seg nå. Jeg er glad for å registrere at for ­eksempel i omskjærings­debatten var det mange ­flere som ytrer seg gjennom et ­menneskerettslig vokabular, med referanse til rettigheter som nasjonal minoritet. Det er veldig positivt, og skaper et tryggere rom for det jødiske i hele samfunnsdebatten, sier hun.

Hun gleder seg over å ­registrere at flere jødiske ­stemmer gjør seg gjeldende. Det fremmer erkjennelsen av at det å være norsk ikke er det samme som å være kristen, ­mener Døving.

LES MER: Religionenes voldelige side

Antisemittisme

Professor Christhard Hoffmann leder det andre forskningsprosjektet som skal se på antisemittisme i 
dagens Norge.

– Vi skal undersøke konkrete kommunikasjonssituasjoner i nye medier, i undervisning og i offentlige debatter der jøder, jødedom og antisemittisme er tema. Vi ønsker å finne ut om antisemittiske forestillinger, som har vært tabu i offentlig kommunikasjon etter Holocaust, lever videre i nye og mer subtile former.

Han mener antisemittisme er noe som påvirker alle ­norske jøder.

– I en tid med terror og ­usikkerhet er det flere som skjuler synlige tegn på religiøs tilhørighet i offentligheten, på grunn av en følelse av utrygghet, sier han.

Dagligtale

Prosjektet under­søker om det som er sosialt ­akseptabelt å si om jøder har endret seg de siste årene.

– Man hører folk si «Din jøde!» og man kan høre folk beskrive noe som «jødisk» når man har oppført seg på en sleip eller slu måte. Slike holdninger ligger dypt i kulturen, og viser seg i dagligtalen, mener han.

– De gamle ­forestillingene om jøder – de stereotype ­karakteristikkene, konspirasjonsteoriene og planene om jødisk verdensherredømme – gjør seg fortsatt gjeldende. De stereotype ­forestillingene er langt eldre enn det rent ­rasistisk motiverte jødehatet. Det at kristendommen ser på seg selv som en videreutvikling av jødedommen, bort fra loviskhet og hevngjerrighet – og over i nytestamentlig nestekjærlighet, har skapt en ambivalens mellom jøder og kristne – men er også en slags fordom, sier Hoffmann.

Et delprosjekt skal ­derfor ­undersøke i hvilken grad stereo­type forestillinger om jødisk religion som «arkaisk» eller «hevngjerrig» ­påvirker ­synet på jødisk liv i norsk ­offentlighet, for eksempel i ­omskjæringsdebatten, eller i kritikken av Israels politikk.

– Det er påfallende hvor ofte det brukes ord som «uforsonlig» eller «øye for øye, tann for tann» for å karakterisere staten Israels handlinger, sier ­Hoffmann.

Konspirasjon

Han ser på kunnskap som en viktig forutsetning for å bekjempe fordommer. Uten kunnskap om de antisemittiske ideene og ­konspirasjonsteoriene som ­nazistene trodde på, kan folke­mordet på Europas jøder ikke forstås.

– En feilaktig tese kan fort bli at «når jødene ble så hardt straffet under 2. verdenskrig, må det være en grunn til det». Da må man passe på at dette ikke blir en slags «forklaring» på Holocaust, advarer han.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur