Bildekunstner Inger-Johanne Brautaset var på flere besøk i Syria før krigens ødeleggelser gjorde ubotelig skade på de mange tusen år gamle kulturminnene. Nå stilles bildene ut i Kunstbanken på Hamar.
– Det er blitt noen år siden, men jeg lager fortsatt bilder basert på minnene jeg har fra landet med en kulturhistorie som strekker seg over 10.000 år. Jeg bærer med meg smerten over en høyverdig kultur som nå blir utslettet av krig. Da vi startet vår tidsregning, for et par tusen år siden, var vi på steinaldernivå, mens Syria hadde hatt sin storhetstid i et par tusen år, forteller hun.
Flere av bildene tar utgangspunkt i flere tusen år gamle byplantegninger av Aleppo, Ugarit og andre syriske byer. Tegningene preges inn i hennes eget, håndlagde papir, laget av Daphne-planten som hun får fra Nepal.
– Fibrene fra den planten er gode å jobbe med, og kan formes tykke og tynne etter behov. Jeg bruker en collage-teknikk der jeg bygger opp mange lag av akrylmaling, fotografier som lamineres inn i bildet, og flere andre teknikker. Så skraper jeg meg nedover i lagene, akkurat som en arkeolog, for å hente ut de motivene jeg ønsker å stå igjen med til slutt, forteller hun.
LES MER: Barbariske bildestormere i Palmyra
Messe på arameisk
Hun forteller om en opplevelse i en grottekirke i Maalula, nord for Damaskus.
– Der fikk jeg delta i en messe på arameisk, det språket Jesus brukte. Det var ikke lov å avbilde de hellige ikonene som smykket kirken, men minnene fra det besøket er noe jeg bærer med meg. Mange år senere sitter det fortsatt klart i hukommelsen og jeg kan fortsatt bruke det som inspirasjon for kunst jeg skaper i dag. Nå er den kirken fullstendig ødelagt av krigen, forteller Brautaset.
LES MER: Iraks eldste kloster ødelagt
Hun har laget sin egen kanon i bilder, basert på historiske bykart og kulturminner hun selv har opplevd.
– Men det mest grusomme er selvfølgelig de lidelsene menneskene utsettes for. I det vi kaller krigen med stor K – 2. verdenskrig – mistet vi i Norge 15.000 mennesker. I Syria snakker vi om flere hundre tusen som er blitt ofre for krigens redsler. Tapstallene har på få år nådd dimensjoner vi har vanskelig for å forstå, sier hun.
Hun kjenner en smerte ved å lage kunst inspirert av noe som er gått tapt, og ser en klar parallell til bombingen av Guernica og Picassos ikoniske bilde.
– Krigen og lidelsene ligger der som en mørk grunntone. Jeg vil vise frem kulturarven til et folk som nå blir tvunget til å rømme fra sine flere tusen år gamle kulturskatter.
LES MER: Håkon Gullvåg vil påvirke med kunsten sin
Grusomheter
Hun blir jevnlig minnet om den syriske tragedien gjennom media, og om nye ødeleggelser i Palmyra, en av de 600 «døde byene» i Syria.
– I all sin grusomhet kan det også være bakgrunn for de bildene jeg lager nå, koblet opp mot de gode minnene jeg har fra landet som tok så vennlig imot meg, forteller hun.
Utstillingen er før vist på nasjonalmuseet i Kaunas i Litauen.
– Jeg fikk sterk respons fra litauere som fikk vekket til live de vonde minnene fra tiden de selv var okkupert av Sovjetmakten. De ble rørt over den brutale, men lett gjenkjennelige parallellen i historiene, forteller Brautaset.
Hun tør ikke spå om hva fremtiden vil bringe for Syria, og er forsiktig med å tildele skyld.
Uerstattelige skatter
– Den store tragedien er den menneskelige. Men det er også et faktum at de som kriger, bruker ødeleggelse av uerstattelige kulturskatter som et våpen i kampen – for å skape uvennskap og splid mellom folkeslagene, sier Inger-Johanne Brautaset.