Kultur

Mer åpne for å krenke kristne enn muslimer

Ny undersøkelse viser at folk mener mediene bør kunne publisere karikaturtegninger som virker krenkende på religiøse.

Bilde 1 av 2

– Kristne er en del av majoritetsbefolkningen og kristendommen er koblet til den tidligere statskirken. Mens muslimer, på den annen side, er en minoritet, sier Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning.

– Derfor ble vi ikke så overrasket over dette.

De fleste mener mediene bør kunne publisere karikaturer som kan virke krenkende for religiøse. Men vi er mer skeptiske til krenkelser av muslimer enn krenkelser av kristne.

Det kommer fram i rapporten Ytringsfrihetens grenser, som lanseres i dag.

Gjøre narr

Midtbøen har vært prosjektleder for forskningsprosjektet, som kartlegger befolkningens tanker om ytringsfriheten i Norge. Han har skrevet rapporten sammen med forskerkollegaene Kari Steen-Johnsen og Audun Fladmoe. Spørreundersøkelsen har sammenlignet hvordan vanlige folks tanker om ytringsfrihet skiller seg fra oppfatninger blant journalister og redaktører. Både journalister og vanlige folk mener det er mindre problematisk å krenke kristne enn muslimer.

– Vi ser også at folk er litt mer skeptiske til karikaturer som kan krenke muslimer enn karikaturer som kan krenke jøder. Men det er altså kristne og muslimer som skiller seg mest ut, sier Midtbøen.

Leder for Norsk presseforbund Kjersti Løken Stavrum tror denne forskjellsbehandlingen skyldes tradisjoner.

– Vi er flere generasjoner som har vokst opp med humor på kirkens bekostning, men det har blitt mer komplisert å spøke med muslimer og jøder på samme måte. Men det er viktig å reflektere om hvorfor vi forskjellsbehandler religionene. Selv skulle jeg ønske vi ikke gjorde det, sier Stavrum.

LES OGSÅ: Iran arrangerer karikaturkonkurranse om holocaust

Journalister mer liberale

Journalister er mer opptatt enn vanlige folk av at mediene bør kunne trykke karikaturer som oppfattes som krenkende. 1 prosent av journalistene er skeptiske til karikaturer som krenker kristne eller jøder, mens 4 prosent er skeptiske til karikaturer som krenker muslimer.

– Etter ti år med karikaturdebatt er det interessant å konstatere at så få journalister mener mediene bør avstå fra å publisere karikaturer som kan virke krenkende, sier Midtbøen. Han tror de siste års karikaturdebatter har gjort journalister og redaktører bevisste på retten mediene har til å trykke slike tegninger.

Det er Kjersti Løken Stavrum enig i.

– Jeg tror det har skjedd en bevisstgjøring etter angrepet på Charlie Hebdo. Det vil alltid være noen som ønsker la være av frykt for å opprøre andre, men jeg synes tallene er betryggende, sier hun.

LES OGSÅ: «Etter angrepet mot Charlie Hebdo i januar i fjor, har kampen for retten til å krenke utviklet seg til å bli en argumentasjon for plikten til å krenke», skriver Helge Simonnes.

Frykt for vold ikke viktigst

Blant de som er skeptiske til krenkende karikaturer er det 27 prosent som begrunner dette med at de er redde for vold og represalier. Blant journalistene som er skeptiske, er det 12 prosent som begrunner det med at de er redde for voldelige reaksjoner.

– Hos journalistene som ønsker en restriktiv linje, er den framtredende begrunnelsen at krenkende karikaturer bør publiseres for å illustrere aktuelle nyheter. Frykt for vold og represalier er ikke spesielt utbredt blant journalistene, sier Midtbøen.

Han legger til at det alltid vil være et spørsmål om hvordan man vurderer hva som er høye og lave svarprosenter i en spørreundersøkelse.

- At mer enn hver fjerde av respondent i befolkningen som utviser en skepsis mot trykking av karikaturer begrunner dette i en frykt for vold, synes for meg å være et ganske høyt tall, sier forskeren.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur