Kultur

– Mennesker trenger musikkens kraft

Hun liker å være en del av det hun kaller en revolusjon for kvinnelige dirigenter. Nå er hun i Oslo, til høsten blir Han-na Chang sjef for Trondheim symfoniorkester.

Bilde 1 av 2

– Jeg er dirigent, men ser at det fortsatt er såpass uvanlig at jeg blir omtalt som kvinne i samme slengen, sier Han-na Chang, og gleder seg over å innta en av de mest befestede mannsbastionene.

I august tiltrer hun som sjefdirigent for Trondheim symfoniorkester, som den eneste kvinnen i en slik posisjon i Norge.

Hun gleder seg til å oppleve den varme, litt mørke klangen fra Oslo-filharmonien når hun i kveld dirigerer orkesteret i Mussorgskijs Bilder fra en utstilling, og i ny musikk av Jan Erik Mikalsen.

LES MER: Han-na Changs modige tolkning av Tsjaikovskijs 5. symfoni

Ambisjon

– Jeg har vært gjestedirigent i Trondheim i tre år, og jeg elsker å jobbe med det orkesteret. Det er tilfredsstillende å jobbe med så dedikerte mennesker. Min ambisjon er å bidra til at orkesteret skal utvikle sin virtuositet og finne sin egen stemme, forteller Chang.

I Trondheim vil hun satse på et program fra skaperne av det moderne orkesteruttrykket, som Beethoven, Brahms, Mahler og Bruckner. Men hun ser også kvalitetene i norsk samtidsmusikk.

– Det er luksus å jobbe seg frem til et uttrykk sammen med komponisten, slik jeg nå gjør i nær kontakt med Jan Erik Mikalsen. Selv om musikken står på notearket, blir det alltid et moment av gjetning når det gjelder fortolkning – i fravær av opphavsmannen, sier hun.

Å være tro mot komponisten er hennes første prioritet.

– Jeg har jobbet mye med Tsjaikovskij og føler en nærhet til all de mørke sidene han tømmer ut i sine siste tre symfonier. Å formidle hans skjebnetunge uttrykk, med smerte i hver tone, er et stort ansvar. Det er en bøyg å følge hans tunge vei gjennom de siste symfoniene. Men det er også et privilegium å formidle så dypt følt kunst, sier hun.

Cello

Han-na Chang startet sin solokarriere som cellist i en alder av 11 år.

– Jeg begynte med piano i en alder av tre år, men ble aldri begeistret for instrumentet. Når jeg fikk min første 1/4-cello som seksåring, ble den en venn jeg kunne holde rundt og gi en klem. Det ble mitt instrument, forteller hun.

Hennes barndoms møte med Pablo Casals tolkning av Bachs cellosuiter, ga en musikalsk oppvåkning.

Ubeskrivelig

– Hans intense tolkninger grep meg sterkt. Det var en uforklarlig opplevelse, som jeg fortsatt har vanskelig for å beskrive, men det har preget meg som musiker. Og møtet med cellolegenden Jacqueline du Pres innlevelse i Elgars cellokonsert tok pusten fra meg. Hun viser hvor tett du kan komme komponistens verden.

Beethovens musikk formet henne sterkt i ungdomsårene.

– Det er musikk som rister i deg, og ikke slipper taket. Den er fullendt, og samtidig moderne med uventede vendinger.

LES MER: Oslo-filharmonien Beethoven-fest

Vinner

– Som ung cellist drømte jeg om å møte legenden Mstislav Rostropovitsj. Det lyktes først da jeg deltok i hans egen konkurranse – og vant. Jeg ble elev, og han lærte meg å holde igjen i karrierejaget. Det var nyttig lærdom. Jeg lever etter hans formaninger, og begrenser antall konserter – jeg nekter å gjøre noe 80 prosent, sier hun.

For ti år siden ga hun opp celloen til fordel for taktstokken.

– Tilværelsen som solist er ensom, du blir veldig opphengt i dine egne tanker, og det blir slitsomt å dyrke din egen identitet. Jeg lengtet etter en musikalsk «familie». Som dirigent er det helt utrolig å oppleve responsen fra hundre engasjerte musikere, som her i Oslo-filharmonien.

Gud

Chang henter nesten all inspirasjon i selve musikken.

– Jeg gjør dypdykk i verkene jeg fremfører, jeg vil ha musikken helt under huden for å nå inn til dybdene. Den kristne troen er også en viktig del av livet mitt, også som musikkformidler. Jeg lever i Guds nåde, han ga meg talentet. Vi er åndelige vesener, musikk beveger oss – og kan gi glede og trøst. God musikk gir oss nødvendig påfyll, og lader oss med positiv energi, mener Chang.

Heier frem

Direktør Ingrid Røynesdal i Oslo-filharmonien er begeistret for Han-na Changs kunstneriske kvaliteter.

– Det er grunnen til at vi engasjerer henne, hun er en musiker av kjempeformat – både som cellist og dirigent. Vi er veldig gjerne med på å heie frem kvinnelige dirigenter, og dyktige utøvere som Chang gjør det enkelt å velge kvinner – i en bransje med nådeløse krav til kvalitet. Flere og flere kvinner gjør seg gjeldende, og hele orkesterverdenen har fokus på at kvinnene nå inntar dirigentpodiene, sier Røynesdal som kan vise til fem kvinnelige gjestedirigenter det siste året.

Formidler av klassisk musikk i NRK, Arild Erikstad, deler Changs betraktninger om kvinnerevolusjon.

– Kvinnene inntar dirigentpodiene, den siste bastionen som gjenstår nå er Nyttårskonserten fra Wien. Marin Alsop har allerede dirigert Last night of the Proms. I vårt likestilte land er vi kommet langt, i Sentral-Europa er nok fordommene fortsatt mer til stede, mener han.

Kvinnetema

– Men ting skjer, på Luzern-festivalen i sommer var elleve kvinnelige dirigenter med. De var hovedtema for festivalen og Hovedscenen vil vise en dokumentar derfra i vår, forteller Erikstad.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur