Mange musikaler med religionssmak

Bjørn Eidsvåg inntok i høst Det Norske Teatret med musikkforestillingen Etterlyst: Jesus. Neste høst overtar den amerikanske musikalsuksessen Book of Mormons. Trøndelag Teater tar uvørent tak i juleevangeliet med forestillingen Juleevangeliet – The Smash Hit Musical. I et studio i Asker gjør Tore Aas klar innspillingen av sin nye musikal Messias. Hva er det som gjør at musikal og religion så ofte henger sammen?

LES OGSÅ: Nå har du mulighet til å leke Gud

Sanseappell

Mads Bones har både vært med på å skrive og har regi på julemusikalen som har premiere i Trondheim 18. januar. Han mener det åpenbare slektskapet går tilbake til teatrets vugge i middelalderens kirkespill.

– Å koble musikk og ord gjør at man kommer tettere på, og kan manipulere sinnene. Tonene kan være så bra at ordene smetter med på kjøpet. Så lenge man har hjertet med seg, er ikke slik manipulering negativ. Man får på en måte hele pakka når forestillingen kommunisere til flere sanser, sier Bones.

SE VIDEO: Gikk du glipp av høstens store Jesus-debatt med Eidsvåg? Se den gratis her

Messias-musikal

Komponist og dirigent Tore Aas har skrevet to messer og to musikaler. Den nyskrevne Messias skal ha premiere i Nederland i mars. To timer musikk skrevet med 26 låter inspirert av 12 scener fra Jesu liv. Der Andrew Lloyd Webber med Jesus Christ Supestar ga seg ved korsfestelsen, vil Tore Aas peke både på oppstandelse og himmelfart. I de siste satsene låner han også inn musikk fra Händel.

– Jeg velger musikalformen for å anskueliggjøre evangeliet og for å peke på Jesus. Ordet blir enda sterkere og mer levende når det synges av en skuespiller eller sanger, sier han.

Ligner gudstjeneste

Tore Aas elsker musikaler og har sett favoritten Løvenes konge tre ganger. Da han så det svenske koret Chorallerna fremføre sin musikal Befriad på 70-tallet, var han solgt.

– Det betydde mye også for min forståelse av evangeliet, sier han.

– Du har skrevet liturgisk musikk - hvilke fellestrekk ser du mellom gudstjenesten og musikalen? 

– Både gudstjenesten og musikalen er bygd opp med en spenningskurve og høydepunkter underveis, der alt blir forløst til slutt. Begge drives av én tanke fra start til mål. Oratoriet ligger jo mellom musikal og liturgi, sier han.

Hans første musikal Amazing Graze er spilt på tyske scener i to år og er sett av 150 000 mennesker. Den forteller historien om slaveskipperen John Newton som skrev salmen som ga musikalen navn.

LES OGSÅ: Dette er tros- og livssynsnorges mektigste

Sangutbrudd

I Danmark er det ny runde med Jesus Christ Superstar i Århus neste år. Også i Ringeren fra Notre Dame og Jordens Søjler begge i København, er det religiøse aspektet med. Michael Eigtved er lektor ved Københavns Universitet og forsker på musikkteater. Han sier til Kristeligt Dagblad at det er vanskelig å finne en musikal som ikke har et eller annet religiøst aspekt. Han tror det henger sammen med fortellingens struktur. Når selve fortellingen stadig vekk bryter ut i sang, innebærer det at den skifter til et annet og mer abstrakt nivå.

– Det er en dialog mellom inn i kroppen- og ut av kroppen-opplevelser, og det er nettopp definisjonen på en religiøs interesse. På den måte har musikalsjangeren en link til religion på et teknisk nivå, sier Eigtved til Kristeligt Dagblad.

LES OGSÅ: Er Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival kirkens egen festival? Om svaret er nei, kan det koste festivalen dyrt

Raljering

At musikalsjangeren opprinnelig kommer fra «God's own country» USA, gjør selvsagt også at religiøse aspekter er blitt en del av sjangeren. Mads Bones ser at den trønderske juleforestillingen har likhetstrekk med Book of Mormons i måten å speile tro på. Selv om den amerikanske musikalen er bitende i sin omtale av mormonere, mener han det er en forestilling som hyller det å ha noe å tro på.

– Det tror jeg man vil sitte igjen med når man har sett Juleevangeliet også, sier Bones.

Trøndelag Teater sier deres juleforestilling skal «følge Jomfru Maria gjennom ni skjebnesvangre svangerskapsmåneder, etter at hun er smelt på tjukken av Gud.»

– Hvorfor raljerer dere med juleevangeliet?

– Om vi raljerer avhenger av hvilke briller du har på. Å si at Maria ble smelt på tjukken av Gud, er en folkelig, kanskje banal måte å si det på. Slik læreren kan ha sagt det når klassen skal lage en juleforestilling, sier Bones.

Musikken er nyskrevet med elementer fra musikal, pop, rock og folkemusikk. Utgangspunktet for forfatterne var ikke religion, men at alle som har hatt kristendom på skolen, har hatt en rolle i en oppsetning av juleevangeliet.

– Om vi ikke var så heldige å få spille Maria eller Josef, har vi enten vært en av hyrdene eller en i den himmelske hærskare, mener Bones som ikke vil legge skjul på at forestillingen befinner seg i et satirisk komedielandskap.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!