Kultur

Målet er å være pålitelig, mener vinner av Holbergprisen

Når baronesse, filosofiprofessor og Holbergpris-vinner Onora O’Neill snakker om tillit, forteller hun om hvem hun kjøper sokker av.

Ved å gi henne rett til å komme­ tilbake for å bytte sokkene, ­mener hun forretningen gjør seg sårbar. Hun kan sjekke ­deres bytteløfte.

– På den måten gir de deg ­bevis på at de er til å stole på. Det er når du gjør deg sårbar overfor andre, at du kan gi folk grunn til å stole på deg, sier hun.

Årets vinner av Holberg­prisen er opptatt av at vi alle hver dag kan vise oss tilliten verdig. I dag gir Holberg-juryen henne 4,5 millioner kroner som et tegn på at hun selv er til å stole på. Juryen sier at hennes arbeider belyser noen av de mest inngående spørsmål knyttet til moral og offentlig politikk. Hun roses for på en sjelden måte å kombinere rollen som filosof og samfunnsborger.

Pålitelighet

Tillit er temaet når den 79 år gamle baronessen,­ overhuspolitikeren og filosofiprofessoren i morgen stiller til Holbergsamtale med ­Camilla Serck-Hanssen, professor i ­filosofi ved Universitetet i Oslo. Overskriften er hentet fra O’Neills tenkning: Pålitelighet foran tillit.

O’Neill kjøper nemlig verken analyse, mål eller virkemiddel når det gjelder de allment vedtatte oppfatninger rundt begrepet. Hun viser til den alminnelige forståelsen om at tillit generelt er synkende, at høy grad av tillit er et mål og at vi må gjenreise tillit. Hun er ikke enig i noe av det. Hennes eget kortkurs i tillit, er å finne i hennes ni minutter lange Ted-talk på nettet.

– Når vi til daglig blir spurt om vi har tillit til den eller den, stiller vi gjerne motspørsmålet: «tillit til å gjøre hva?». Jeg stoler på en lærer jeg kjenner når det gjelder leseopplæring, men ikke til å kjøre skolebussen. Hvorfor slipper vi den måten å differen­siere på når det gjelder menings­målinger om tillit, spør hun.

Hun vil vri oppmerksomheten­ fra tillit til pålitelighet eller det som skaper tillit. De egenskaper hun mener vekker tillit er kompetanse, troverdighet og ærlighet.

– Å gi tillit til de upålitelige er ikke en god idé. Målet er derfor ikke tillit. Fordi tillit er et svar på pålitelighet, er det påliteligheten som er målet, sier hun.

Voksende tillit

Norske under­søkelser bekrefter O’Neills mistanke om at tilliten ikke er synkende, verken den mellom mennesker eller til institusjonene. Så langt man har kunnet måle, er tilliten stabil og til dels stigende.

Kari Steen-Johnsen ved Senter for samfunnsforskning bidro til boka Tillit i Norge ved å ­belyse hvordan 22. juli-terroren påvirket nordmenns holdninger få uker etter terrorhendelsene, og hvordan bildet så ut ett år senere.

– Tilliten ser ut til å beskytte mot utvikling av frykt. Tillit er et holdningssett som lar seg mobilisere. Tilliten brøt ikke sammen etter 22 juli. I stedet bidro tragedien til mobilisering og økning av tillit til folk av annen tro og opprinnelse, sier hun.

– Hva er de største trusler mot tilliten i dag?

– For stor ulikhet, ikke minst økonomisk, er truende. Det er også synkende tillit til mediene. Reell brobygging på lokalt plan er viktig. Den gjør seg ikke selv, sier hun.

Brennende aktuelt

Bernard Enjolras er forsker og leder ved samme institutt som Steen-Johnsen.

– Hennes tilnærming er interessant i forbindelse med terror. Hun understreker det kantianske perspektivet at det ikke finnes rettigheter uten forpliktelser, og at forpliktelsene kommer foran rettighetene. En forutsetning for tillit er også det å ikke misbruke andres tillit. Hvis man jukser, bedrar eller utøver vold, er tillit umulig. Hun understreker at det ligger en universell forpliktelse i bunnen. Vi kan ikke leve uten tillit.

Enjolras mener holdningene er aktuelle i spørsmål både om terror og om falske nyheter.

Slik Enjolras forstår O’Neill, mener hun det er en forpliktelse å ikke la seg skremme av terror og respektere regelen om ikke å jukse eller bruke vold. ­Rettigheten til ytring er ikke en rett hvis man ikke også kjenner forpliktelsen til å respektere ­andres ytring.

– I de verste situasjoner under kommunisme eller apartheid, har små handlinger utgjort en forskjell. At vi som individer ikke krever rettigheter, men tar ansvar og er vår forpliktelse bevisst, kan gjøre en forskjell. Det kan vi utvide til en terrorsituasjon hvor vi kan ta et standpunkt til eget ansvar, i stedet for å kreve mer politi og overvåkning, slik jeg forstår O’Neill, sier Enjolras.

Levendegjøring

Henrik Syse kjenner O’Neill fra doktorgradstudiene da han også en kort tid hadde henne som lærer. Han fremhever hennes evne til å hente­ ressurser fra og levendegjøre tradisjoner innen plikt- og dydsetikk som vanligvis settes opp mot hverandre.

– Hun mener at vi tvert imot kan snakke om både plikter og dyder, sier Syse.

Han opplever at O’Neill ikke er opptatt av å lage båser eller sette tenkere i bås.

– I dagens store verdiladede diskusjoner er det viktig med slike deltakere for at ikke avstanden skal bli for stor mellom den akademiske og den offentlige debatten.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur