Religion

Møtte kallet på søppelberget

Et møte med søppelsankende barn forandret alt for foreleseren og forretningskvinnen Maggie Gobran. Eyvind Skeie har skrevet biografien om Kairos «Mor Teresa».

Maggie Gobran vokste opp i et overklassehjem i Kairo og skulle bli partner i et velrenommert firma. I stedet ble hun alle fattige slumbarns Mama Maggie. Sammen med 1.700 heltidsansatte og frivillige sørger hun i dag for at tusenvis av fattige barn og familiene deres i Egypt får helsesjekk, mat og skoletilbud.

– Det var Gud som ledet meg til disse barna. Da jeg holdt de små og sårete hendene deres, med stanken av råttent søppel i nesen, ble jeg sønderknust av sorg. Jeg tenker på hvor bortkastet livet mitt kunne ha blitt hvis jeg ikke hadde truffet dem, sier Mama Maggie.

LES OGSÅ: Kritiserer nordmenn for liten gjevarglede

Koptisk og evangelisk

Hun var 39 år, lykkelig gift med Ibrahim, hadde to barn og ingen økonomiske bekymringer, da møtet med barna på søppelfjellet Mokhattam i Kairo ledet henne inn på en helt ny yrkesmessig og åndelig veg.

Sammen med presten og forfatteren Eyvind Skeie reiser nå 65-åringen, som er nominert til Nobels fredspris og omtales som Kairos Mor Teresa, rundt til norske menigheter for å fortelle om arbeidet hun har sett vokse over hele Egypt de siste 25 årene.

Da Skeie første gang møtte henne i Kairo i 2005, ble han så grepet av arbeidet og historien hennes at han siden har holdt kontakten. Nå er opplevelsene og samtalene med henne og folkene rundt henne samlet mellom to permer i Mama Maggie – en fortelling fra Egypt.

– Den kristne identiteten hennes er forankret i både­ en koptisk og en evangelisk kristendomsforståelse. Jeg er ­imponert over hvor naturlig det ­organiserte arbeidet og det trosmessige utgangspunktet henger i hop hos henne. Arbeidet er ­både profesjonelt og idealistisk. Mama Maggie forener mildhet med styrke på en unik måte, sier Eyvind Skeie.

LES OG SE VIDEO: – Vi vil ha slutt på stereotypisk kommunikasjon om Afrika

I Guds nærhet

Kvinnen, som fredsarbeider Kjell Magne Bonde­vik har uttalt er et enestående eksempel på kristen neste­kjærlighet i vår tid, ser beskjedent ned i bordplata. Rosen fra nordmannen som har skrevet den autoriserte boka om henne gjør tilsynelatende ikke inntrykk. Når nominasjonene av henne til Nobels fredspris blir nevnt, virker hun direkte brydd.

– Det arbeidet jeg leder, tilhører ikke meg. Hvis jeg bare et øyeblikk tenker at dette er mitt verk, vil det falle sammen.

– Hva tenker du om at så mange­ likevel uttrykker sin beundring for deg?

– Mitt ønske er at Guds ånd skal lyse gjennom kroppen min. Jo dypere vi går inn i det åndelige, jo mer får Gud prege oss. Min største fiende er den fremdeles kjødelige delen av meg, den som sier at jeg er kjent og vellykket, sier Mama Maggie.

– Er målet å bli mest mulig lik Gud?

– Vi er skapt i Guds bilde, likevel kan vi aldri komme i nærheten av Ham. Mennesker er så begrenset, men likevel så mektige i Guds nærhet. Når vi oppdager hvor godt det er å være i den nærheten, vil vi lengte stadig mer etter det.

Eyvind Skeie gir oss Mama Maggies livsfortelling ut fra en koptisk vinkel. Han sier det handler om hengivelse og inntrengning i selve gudsmysteriet. Samtidig mener han ­Mama Maggie er økumenisk innstilt, og handlekraftig til stede i verden.

– Mens kristne i vesten, med sine ofte individualistiske og skeptiske holdninger, gjerne ikke finner ut hvordan de skal praktisere troen sin i hverdagslivet, går Mama Maggie direkte til verket, sier Skeie.

LES OGSÅ: Syrias naboland trygler om mer hjelp

Land valgt av Gud

Mama Maggie sier hun er privilegert som får arbeide i Egypt.

– Det er et land valgt av Gud. Et bibelsk land, et land der barnet Jesus levde, og hvor martyrer har gitt sitt blod. 432 ganger er Egypt nevnt i Bibelen, det er nest mest etter Jerusalem, sier Mama Maggie.

– Jeg ser meg selv som en Jesu etterfølger, som står i en lang tradisjon – med den velsignelsen og kampen det medfører, fortsetter hun.

Nærheten til Gud har vært en del av livsopplevelsen hennes helt fra barndommen. Når hun snakker om kallet til tjeneste, velger Mama Maggie å kalle det en utvelgelse, noe som er gitt henne gjennom Maria, Jesu mor.

– Familien jeg vokste opp i praktiserte felles bønn flere ganger om dagen, og jeg fornemmet allerede da Guds stemme til meg.

Sort får

Faren til Maggie var en kjent lege i Egypt. Det ble ikke lagt press på datteren om at også hun skulle få en karriere, men hun var sosialt begavet, og fikk utdannelse og praksis innen markedsføring og informatikk. I flere år underviste hun ved Det amerikanske universitetet i Kairo.

– Da jeg fant frem til den livsoppgaven jeg var ment for, ble jeg på en måte familiens sorte får, en som gikk sin egen vei, slik de så det. Men det var ikke min vei, det var Guds vei for meg.

– Var det noe annet som kunne ha modnet frem kallsopplevelsen på søppelfjellet?

– Tanten min var som en åndelig mor for meg gjennom hele barndommen. Hun bodde i samme hus som oss, og brukte hele livet sitt til å åpne dører for de fattige i Kairo. Da tante Mathilda døde, var det som jeg falt ned i et tomrom. Jeg spurte meg selv hvem som nå skulle gå til de fattige? Det var bakgrunnen for min første tur til de fattiges søppelfjell.

Gir år av livet sitt

Gnisten Mama Maggie har tent hos de 1700 medarbeiderne sine, har – slik Eyvind Skeie har sett det under flere opphold i Egypt – skapt en hengivenhet for henne og arbeidet hennes hos de som nå følger hennes eksempel. Mange av disse er unge, profesjonelle mennesker som har valgt å gi noen år av livet sitt til det spesielle arbeidet.

– De ser vel at hun lever som hun lærer, og at hun ser Jesu øyne rettet mot seg i de fattige barnas øyne, sier Eyvind Skeie.

– Selv er jeg ingenting, hevder Kairos Mor Teresa.

– Det jeg har, er en gave som vokser ved at den blir gitt bort og delt med andre. Jeg vil ikke kritisere dem som lever annerledes enn meg. Men vi må alle ta våre valg i møte med nøden og andre menneskers behov.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion