Ja, det røsker i lommeboken når man skal betale for en nyutgitt hardback-roman. Men kjøper man denne, har man foran seg minst to helaftener med topp underholdning, og kanskje mye mer, hvis man klarer å rasjonere. Men det er en overhengende fare for at det ikke lykkes.
Faren dør. Maya er amerikaner av dansk-chilensk avstamning, og vokser opp hos sine eksentriske, men kjærlige besteforeldre i et kråkeslott fylt av nips og grelle farger. Flyvertinnemoren hennes leverte henne til svigerforeldrene da Maya var spedbarn, og også faren hennes er bokstavelig talt alltid ute og flyr, så all Mayas trygghet er knyttet til livet med sin amerikanske Popo og sin chilenske Nini, som hun elsker.
Når Popo dør, faller tilværelsen sammen, og Maya roter seg borti mye hun burde holdt seg langt unna. Så når historien begynner, er Maya – mishandlet, forknytt og redd for å åke utpå igjen – i eksil på den ukjente, lille chilenske øya Chiloé, hvor hun forsøker å skjule seg for de kriminelle som er ute etter henne.
Diktatur. På Chiloé lever menneskene på sin helt særegne måte. Det er nesten som å være hensatt til en annen tid, og etter en stund må Mayas rastløshet vike for den rolige pulsen som vugger samfunnet hun nå er nødt til å være en del av. I roen som senker seg, får Maya tid til å fortelle både om fortiden sin og om nåtiden, og leseren får innblikk både i hennes liv og lidelser, og i skjebnene til menneskene som er knyttet til henne.
Det fører henne blant annet tilbake til Pinochets diktatur, som har påvirket familien hennes mer enn hun har ant. Det er i det hele tatt mye hun ikke har ant, og nå kommer sannheter for en dag. Og noen kommer stadig nærmere …
Medrivende. Allende beskriver i sin nyeste roman en ung kvinne som allerede har rukket å leve så mye at det er tid for å ta både et over- og tilbakeblikk på tilværelsen så langt. Det vonde, men også spennende og fargerike livet hun har levd, samt de eksentriske skikkelsene rundt henne, gjør fortellingen interessant og medrivende.
Språket flyter elegant og drevent, stilen er stram og til dels vittig, og dramaturgien er effektiv og suggererende. Man må nesten bare la seg henføre av forfatterens skrivetekniske briljans. Rent overflatisk sett kunne man kanskje få bange anelser om en langtur i klisse- og klisjégrøften hvis man la vrangviljen til og sammenfattet handlingen i denne boken litt sleivete: Mishandlet, forfulgt og vakker ung kvinne finner seg selv og sin egentlige historie på en øy fylt av enkle, men kloke innfødte, sakte, men sikkert vennskap med gammel, innadvendt mann m/hemmelighet, flere hemmeligheter, latinamerikansk, kvinnelig familieoverhode med flagrende gevanter og duftende kjøkken, plutselig innsikt i viktigheten av å snakke ut om det, et dramatisk oppgjør… bare at det ikke er sånn det er.
Ikke banal. Allende er underholdende, men ikke banal, og selv om menneskene hun beskriver til syvende og sist kanskje egentlig kan føles mer som typer eller figurer enn som virkelige mennesker, så er de utbygde nok til at man godtar dem. Det er helheten denne romanen utgjør, som er så medrivende.
Men midt i spenningen og drivet, er det sannsynlig at man også vil føle ubehag. Dette har ikke noe med romanens kvalitet å gjøre, derimot med enkelte av grusomhetene som beskrives. Allende, med sitt store publikum, bruker anledningen til å minne flest mulig på overgrepene enkelte mennesker er blitt og blir utsatt for. Så får det heller være at det er enkelte setninger man i ettertid kunne ønske man ikke hadde lest.
Helstøpt underholdning. Maya er en helstøpt kvalitets-underholdningsroman med mørke stenk av alvor, og den gir en slik leseropplevelse som de fleste av oss higer etter – en sånn som gjør at man stiller på jobb med mørkeblå ringer under øynene, fordi man aldri fikk lagt seg til å sove kvelden før. Det er et kvalitetstegn man ikke skal kimse av.
