Folk har gitt offergaver til helgener i århundrer. Enten for å be om helbredelse, eller for å takke for den. Nå stilles 450 slike ut i Domkirkeruinene på Hamar, i samspill med 19 kunstverk.

Mange språk. Kjell Torriset er en av kunstnerne som deltar på utstillingen Tama Offergaver og kriserite. Europeiske offergaver i dialog med billedkunst, som åpner lørdag 22. august.

Hans verk The Service, dekker bord til 30, med inskripsjoner på hver tallerken, der han har skrevet på norsk, engelsk, latin, gresk, russisk, spansk, armensk. Det er ikke avgjørende å forstå hva det står, mener han.

Iherdig. Initiativtaker til utstillingen er Terje Storli. Han er egentlig lærer i engelsk og samfunnsfag ved Oslo Voksenopplæringssenter, men er samtidig en iherdig samler av offergaver, og de 450 som vises i Hamardomen er hentet fra hans private samling, som teller rundt 1000 eksemplarer.

Hva er offergaver?

Det er små metallrelieffer, voksfigurer eller andre bilder som mennesker har lagt fra seg ved et helgenbilde en gang de har vært der for å få hjelp. Noen ganger blir de gitt på forhånd til helgenbildet de ber om hjelp ved, og andre ganger kan det være som en takk for at de faktisk har fått hjelp. Andre betegnelser på dette er votivgaver eller lovegaver. Typisk er det at bildet er konkret og viser en hånd, fot, øye eller en annen legemsdel som de har søkt hjelp for.

Hvorfor er dette så ukjent i Norge i dag?

Forbudt. Skikken med slike offergaver ble forbudt i forbindelse med reformasjonen. Den ble betraktet som uttrykk for overtro og papisme, og det var viktig for myndighetene å sikre at den forsvant for at ikke folk skulle gli tilbake til katolisismen. Men skikken holdt seg lenge likevel helt fram til for omtrent hundre år siden, forteller Storli.

Etter hvert lyktes det imidlertid myndighetene å undertrykke den. I tillegg til forbud og dødsstraff, ble latterliggjøring tatt i bruk. Det var viktig for dem å sette en stopper for denne muligheten for vanlige folk til å ha direkte kontakt med det hellige, uten å gå omveien om presteskap og myndigheter. Latterliggjøringen viste seg å være et veldig effektivt virkemiddel. Trolig er det nedlatenheten overfor denne folkelige troen som har ført til den massive fortrengningen av dette fenomenet, sier Storli.

Les mer om utstillingen i Vårt Land på papir lørdag 22. august.