Lykken er å rydde

I 1997 adopterte nordmenn et kinesisk ordtak: «For å få full frihet i livet må man aldri eie mer enn sju ting.» Fullstendig urealistisk, selvfølgelig. Men ordtaket, som utleiekjeden Thorn brukte i en reklamefilm, har i snart 20 år hjulpet oss til å sette ord på den dårlige samvittigheten vi har, for at vi fyller opp hjemmene våre med ting vi ikke trenger. Thank you, Thorn!

– Første gang jeg hørte det der var jeg 17 år. Jeg kikket rundt i rommet mitt og tenkte «oj, jeg har et problem». Men det skulle gå tjue år før jeg fikk gjort noe med det, sier designer Ingunn Birkeland.

Nå har hun tatt grep. Hun er én av flere millioner som nå har lagt alle eiendelene sine på gulvet foran seg, løftet opp hver enkelt ting, og spurt seg selv: «Er dette noe som gjør meg glad?» Motivasjonen har hun fått fra en bok som lover at den skal lære deg hvordan du kan skape orden, på en måte som vil forandre livet ditt for alltid.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Det løftet er veldig riktig. Jeg trodde jeg var en ryddig person, men jeg kunne bare sortere. Jeg har aldri vært flink til å kaste, sier Birkeland.

Boken Magisk opprydding har gjort den 31 år gamle japaneren Marie Kondo til en profet for interiørbloggere, stylister og husmødre over hele verden. Den er nå solgt i over 4 millioner eksemplarer. Nylig kom den på norsk.

Marie Kondos mest dedikerte fans kaller seg for konvertitter, og bruker navnet hennes som et verb: I stedet for å rydde skapet på badet har de kondoet deodorantene de ikke liker lukten av. Kondomania kaller de det, når de er oppslukt av opprydningen.

Vi har mistet respekten for godt håndverk, materialer og kvalitetsgjenstander

– Ingunn Birkeland

LES OGSÅ:

Kast!

Dette er kjernen i Marie Kondos metode: Du skal kun omgi deg med ting som gir deg glede. Om det ikke gir deg glede? KAST!

Den dyre genseren du er usikker på om du liker? KAST!

Boken du burde lese, men som enn så lenge bare gir deg dårlig samvittighet? KAST!

Ikke tenk at du velger ut tingene du skal kaste, tenk heller at du velger ut hva du vil bevare. Etter at du har donert, resirkulert eller kastet alt som ikke bidrar til å gjøre deg lykkelig, må du gi tingene dine sin faste plass i hjemmet. Ifølge Kondos metode skal du ta for deg eiendelene dine kategori for kategori: Klær først, så bøker og papirer. Helt til sist: gjenstander med affeksjonsverdi. Og ta for all del ikke innspill fra familiemedlemmer underveis, for da får du ikke kvittet deg med noen ting.

Etter at t-skjortene er lagt sammen skal de settes stående, ikke legges flatt, mener Marie Kondo. Oppfølgeren Spark Joy, som nå er ute på engelsk, inkluderer illustrasjoner av Kondos teknikker.

LES PORTRETT: Motekongen Per Spook har vært kledd i skreddersøm siden han lå i barnevogn

Empati

Noen har innvendt at metoden nærmest er barbarisk. Ingunn Birkeland kunne ikke vært mer uenig. Hun mener tvert imot metoden bygger på en respekt for gjenstander og for kvalitet, som har blitt mangelvare i overskuddssamfunnet. Så er det også slik at Kondo ber oss om å sette oss inn i hvordan tingene våre har det: Du skal takke veska di for jobben den har gjort. Og sørge for at sokkene får hvile komfortabelt i skuffen, mens de venter på neste gang de blir brukt.

– Akkurat den biten kan nok få mange til å trekke på smilebåndet, og jeg takker ikke veska mi. Men jeg pakker den fint sammen når jeg legger den fra meg. Jeg har respekt for materialer, tar godt vare på tingene mine, og bretter dem fint sammen. Vi har mistet respekten for godt håndverk, materialer og kvalitetsgjenstander, så det er fantastisk at hun setter fokus på dette, sier Birkeland.

LES OGSÅ: Måtte lage film for å bli skikkelig kjent med bestefar

Merkevaren Kondo

Marie Kondos bok er et sted mellom selvbiografi, selvhjelpsbok og en manual som trinn for trinn forklarer hvordan du best kan rydde. Som ung jobbet hun i et shintoistisk tempel, og ryddet skuffene til foreldrene og rommet til broren, når hun hadde gjort seg ferdig med sitt eget. Hun framstår nærmest som personifiseringen av en åndelig form for japansk minimalisme, hvor det å gi slipp på eiendeler er viktig for å oppnå indre fred. Og hvor det er sentralt å ha respekt og kjærlighet til tingene rundt oss.

– Å ha det koselig hjemme er mer verdsatt i hjem med lavere utdanning.

– Kjetil Rolness

Magasinet The New Yorker tegner et mer kynisk bilde: For om bokens mor er åndelig japansk minimalisme, er bokens far kløktig og kalkulert forretningssans. I 2010, da boken bare var en idé i Marie Kondos hode, traff hun forleggeren Tomohiro Takahashi, som er kjent som en kløpper til å utvikle populære selvhjelpsbøker. I åtte måneder jobbet de tett med utviklingen av boken.

Designer Ingunn Birkeland kvittet seg med mellom 60 og 70 plastposer med ting, da hun gikk systematisk til verks for å få orden i sysakene. Alt som ble igjen har fått fast plass. Foto: Lars Flydal.

Til magasinet New York sier Tomohiro Takahash at salget av boka tok av etter tsunamien i 2011. Da ble japanerne tvunget til å spørre seg selv hva som er viktig for dem: Hvilken verdi har egentlig disse tingene for meg? Hvor viktige var tingene jeg mistet? Hva er meningen med livet? Andre mener boka slett ikke ble noen manual for å komme seg videre etter naturkatastrofen, men at denne historien ble konstruert av flinke markedsføringsfolk for å etablere boka i folks bevissthet.

LES OGSÅ: – Jeg vil ha hytte uten vann og strøm, skriver John Kristian Strand.

Mindre er mer

Helt siden Adam og Eva grep etter fikenbladene, har vi jobbet for å heve vår levestandard med flere ting. Så hvor kommer idealet om at vi skal omgi oss med minst mulig fra? Vi ringer sosiologen.

– På 1800-tallet, samtidig med at pyntegjenstander begynte å bli masseprodusert, fylte borgerskapet hjemmene sine med ting i gammel stil. Men så skjer det noe, sier Kjetil Rolness. Han har skrevet boka Med smak skal hjemmet bygges – innredning av det moderne Norge.

Det som skjer, er modernismen.

– Nordisk puritanisme møter den kontinentale stilen. Less is more. Form follows function. No nonsense. Litt ut på 1900-tallet gjør slike idealer rent bord i de øvre sosiale lag, mens arbeiderklassen holdt fast på tingene sine, i hvert fall fram til 60-tallet.

Rolness mener det minimalistiske idealet står i kontrast til nordmenns forkjærlighet for «kos». For fortsatt skiller den kulturelle middelklassens minimalisme seg fra den tradisjonelle folkelige stilen, som for all del ikke skal være upersonig og kjedelig.

– Det å ha de koselig i hjemmet er ofte forbundet med å ha ting framme, pynt, og lodne ting som skaper varme. Slikt er mer verdsatt i hjem med lavere utdanning. I hjem med høyere utdanning er de mer opptatt av stil.

– Hvorfor?

– Om du har færre ting rundt deg, tyder det på at du har et rikere indre liv. Askesen hanger sammen med fordypelse. Hvis du er rik på tanker, opplevelser og fantasi, så er du mindre opptatt av å sanke ting.

Står det minimalistiske idealet i kontrast til nordmenns forkjærlighet for «kos»? Foto: Lars Flydal.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

I 1899 lanserte den norsk-amerikanske sosiologen Torstein Veblen sin teori prangende forbruk, som setter fingeren på hvordan mange bruker dyre eiendeler som et redskap for å klatre på den sosiale rangstigen. 80 år senere trakk den franske sosiologen Pierre Bourdieu skillet mellom kulturell- og økonomisk kapital, og vips så ramlet de prangende forbrukerne på bunnen av rangstingen, hvor de kunne forsøke trøste seg med de dyre tingene sine.

– Nå går skillet mellom de som har penger og de som har peiling, sier Rolness.

LES OGSÅ: «Få har vært så bevisst på egen iscenesettelse»

Ute og inne

Om hjemmene våre forteller hvem vi er, kan Kondos suksess ses om et tegn på at vi ønsker å framstå smarte og stilige. Men kanskje er det ikke mer komplisert enn av vi er lei av å omgi oss med ting vi ikke trenger. Etter at hun lærte millioner å kaste, kom Marie Kondo i fjor på TIME Magazines liste over verdens hundre mest innflytelsesrike mennesker.

Designer Ingunn Birkeland brukte seks måneder av fjoråret på å gå gjennom hjemmet sitt og arbeidsplassen sin. Det var verd det, mener hun.

– Det er ikke så tungt som man tror, og livet har blitt litt lettere nå som jeg vet hvor alle tingene er. Jeg tror også det har hjulpet meg på andre måter: En må skape orden ute for å få orden inne, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg har tro på slike ringvirkninger.