Lykkegenerasjonens utvei

– Kan jeg smile?

Fotografene har alltid bedt henne om et alvorlig ansikt. De tre bygdeguttene Tarjei, Kristian og Trygve, som hun skriver om i den prisbelønte Alle vil hjem-trilogien, valgte å gå i krigen med den følge at hele bygda rammes av sorg.

– Bøkene har en dystrere tone fordi de handler om dødsfall, sorg og skam. Selv om romanen Vingebelastning også har et ­alvorlig tema, er denne boken lettere, sier Helga Flatland som sier hun tilhører dessertgenerasjonen – født mellom ironien og alvoret.

Lykkekravet

I går fortalte hun om romanen da Aschehoug presenterte høstlista. Hovedpersonen Andreas er 30 år, som forfatteren.

– Vi er kalt dessertgenerasjonen. For oss er lykke mer et krav enn det er en forventning, sier hun.

Flatland husker ikke hvilken lærer det var som fortalte henne at hun kunne bli hva hun ville. Andreas vokser opp i Skien. Etter­ vanlig utdanning får han seg en jobb «innen media».

– Noe de fleste i min generasjon valgte, påpeker Flatland, som etter litteraturstudier begynte på «kreativitetsskolen» Westerdals.

– Andreas passer absolutt ikke til det, men frykter han vil gå glipp av noe om han ikke velger som alle andre.

Vanlig suger

Han får det til. Likevel er han ikke så lykkelig.

– Det vanlige er ikke nok; hele tiden er det som han går rundt og venter på en overraskelse som noen har lovet ham, men som aldri kommer.

Nærmest ved en tilfeldighet fanges han opp av det psykiatriske helsevesenet, og får raskt en lettere psykisk diagnose.

– Du valgte også den kreative veien med Westerdals?

– Ja, og fikk mye der. Men det er ikke plass til alle i mediene, forlagene eller i reklamebyråene. Andreas har et stort talent for tall. Han burde rett og slett hørt på faren sin og blitt ingeniør.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Psyk» utvei

– Du har fått til det Andreas ikke får til?

– Jeg var like retningsløs som Andreas og skulle bli «noe innen media». I tillegg hadde jeg et ønske om å jobbe med tekst og har alltid hatt lyst til å skrive noe skjønnlitterært.

Når Andreas ser seg om etter noe annet, frykter han at han vil droppe ut av sin generasjon. Han blir nærmest tilbudt en utvei gjennom psykiatrien.

– En slik sykeliggjøring av knuste forventninger er et viktig aspekt ved boken. Det kan godt være at han vil ha godt av hjelp. Jeg skjønner meg på den smerten han kjenner, men jeg er usikker på om antidepressiva og psykolog er løsningen.

Sorgsyk

Andreas finner ikke noen svar, fordi det ikke er noen å finne.

– Sannheten er jo at livet er ganske forferdelig til tider. Når han har så høye forventninger, er han dømt til å få noen slag i trynet, sier Flatland.

Hun understreker at hun ikke vil ramme psykiatrien og de ­alvorlig syke.

– Mange kjenner en lettelse ved å ha et sted å plassere det de synes er feil. Jeg er redd man da kan gjøre noen en bjørnetjeneste. Andreas synes det er deilig å være sykemeldt og slippe å gå til en jobb han ikke passer til. Han synes det er deilig å bli sett og å prate om seg selv.

Normal XXL

Hun er ikke ute etter å henge ut eller gjøre narr.

– Tvert imot tar jeg det på ­alvor og forstår det, men jeg er usikker på hvor sunt det er å sende så mange unge på min alder gjennom psykiatrien, sier Flatland.

Hun ser parallellen til Alle vil hjem-trilogien i det å sykeliggjøre sorgen.

– Jeg er opptatt av å ikke ­sykeliggjøre menneskelige prosesser eller nederlag. Det må være rom for de verste følelser uten at de skal bli sykeliggjort. Normalitetsbegrepet må utvides litt.