Kultur

Lurte nazistene

Jakov Adler overlevde krigen som jøde i Norge, men valgte likevel Israel som fedreland.

Inne i en fjord i Finnmark hoppet han på ski, kjørte med rein og gjorde skøyerstreker med de andre ungene.

– Jeg følte meg jo norsk, sier Jakov Adler, som den gang kalte seg Fritz. Bare navnet antydet at han ikke var som de andre. Han var nemlig jøde – og bygda var full av tyskere. Utrolig nok overlevde hele familien hans krigen i Norge.

Det var morens iherdighet som førte den jødiske familien fra Tsjekkoslovakia til Finnmark. Hun trodde på det Hitler sa om jødene, og overtalte mannen sin til å søke visum i en rekke land. Bare i Norge ble det napp, takket være formannen i den norske legeforeningen. Hugo Adler – Jakovs far – var lungelege. Og slik fikk han jobb på Talvik tuberkulosehjem i Altafjord. Det var i 1939, og familien trodde de hadde unnsluppet Hitler.

Det er Dagen-journalisten John Solsvik som har gjort denne usedvanlige historien kjent. I den ferske boken Flukten fra nazistene lar han Adler fortelle om sitt liv, både i Norge, som offiser i alle Israels kriger, og som lege og katastrofehjelper internasjonalt.

LES MER: Det er ikke de unge som er mest negative til jøder

Legen som pasient

Hvordan var det mulig for en jødisk familie å overleve i det okkuperte Norge? Alle i bygda kjente dem, og lensmannens sønn var Jakovs kamerat. Hugo Adler ble også arrestert høsten 1942 av de lokale lensmannsbetjentene og sendt til SS i Hammerfest.

Der ble han undersøkt av en tysk lege som han kjente fra før. Denne legen lot seg overtale til å skrive at Hugo hadde tuberkulose, og dermed var smittefarlig. Tyskerne var redde for smitten, og Hugo ble sendt tilbake til sitt eget sykehus i Talvik som pasient.

I to år var han offisielt pasient med sin egen seng på sykehuset. I realiteten fortsatte han som lege, lønnet av overlegen privat. Og slik kunne Jakov vokse opp i Finnmark.

– Jeg ble fullstendig nordmann. Jeg snakket norsk, jeg oppførte meg som en nordmann, sier Jakov i dag. 82-åringen er på besøk i Norge i anledning utgivelsen av boka.

LES MER: – Hei, jeg heter Rachel og er jøde

Feiret jul

Den jødiske familien gikk i kirken hver søndag, og de feiret jul som nordmenn flest. Men de feiret også jødiske høytider som Hannukah, og da inviterte de naboene til festen.

– Alle naboene våre var kristne, og vi deltok på det samme som dem. Vi var med på å gi penger til lønn til presten, som var avsatt av nazistene. Presten var en nær venn av familien som ga moren min råd om barneoppdragelsen, forteller Jakov.

Men selv om han altså ikke fikk noen jødisk oppdragelse og følte seg som nordmann, endte han opp i Israel.

LES MER: – Hva ville jeg gjort i møte med sik ondskap?

Evakuert

Da Finnmark ble evakuert i 1944, ble også familien Adler sendt sørover. Venner med kontakt i motstandsbevegelsen var redde for at de nå skulle ende i Tyskland, og sørget for å få dem over til Sverige. Etter frigjøringen ble Adler tilbudt norsk statsborgerskap. Men han ønsket å flytte hjem til Tsjekkoslovakia.

Da kommunistene overtok makten der i 1948, ville ikke Jakov være der lenger. Han kom seg til Israel, og neste år kom foreldrene etter. Hugo Adler hadde alltid vært overbevist sionist, og de opplevde at det var i Israel de skulle høre hjemme.

LES MER: – Ingen barn er nazister, sa faren til Mona Levin

Sverdet

Etter verneplikten utdannet Jakov seg til artillerioffiser. Da han senere ble lege, vendte han tilbake til hæren som sanitetsoffiser, og ble etter hvert sjefslege i det israelske forsvaret.

– Det var erfaringen min fra Norge som gjorde at jeg ønsket å bli soldat. Jeg hadde sett hvordan nordmennene kjempet for friheten, og det inspirerte meg, sier han i dag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Nødhjelp

I de senere årene har han ledet israelske medisinske katastrofeteam til en rekke land. Han har ytt nødhjelp både i Rwanda, Etiopia, Haiti, Jugoslavia, Kosovo og en rekke andre steder. De siste årene gjorde han dette på oppdrag for FN.

– Du har 11 barnebarn. Hva tenker du om deres framtid i Israel?

– Jeg er lei for å si det, men jeg tror nok vi må leve ved sverdet i enda noen generasjoner. Jeg skulle ønske vi fikk en fredsløsning, men vi mangler en partner å slutte fred med. Problemet er ikke okkupasjonen av Vestbredden, men at våre naboer ikke ønsker oss i området i det hele tatt, sier Jakov Adler.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur